– Det er jo akkurat som i Jurassic Park, ler professor Karsten Kristiansen fra Københavns Universitet når vi forteller at en forskergruppe har lyktes med en «omvendt rekonstruksjon» av et fullstendig genom.

Et genom, også kalt arvematerialet, er det fullstendige settet gener for en organisme.

I dette tilfellet er det snakk om genene fra slaven Hans Jonathan, som ble født i Dansk Vestindia for 236 år siden, og som barn ble tatt med til Danmark.

De fysiske restene av Hans Jonathan er for lengst forsvunnet, og forskerne har derfor ikke hatt adgang til DNA fra ham – de har rekonstruert en stor del av genene fra hans nålevende slektninger. Det er første gang i verdenshistorien en forskergruppe viser at det er mulig.

Resultatene er publisert i tidsskriftet Nature Genetics.

Hans Jonathan er et islandsk frihetssymbol

Det er islandske forskere som har publisert de nye resultatene, og det er det en spesiell grunn til.

Hans Jonathan, som hadde dansk far og afrikansk mor, flyktet nemlig fra livet som slave i Danmark til friheten på Island i 1802 og bodde der til ham døde i 1827. Som en fri mann, 43 år gammel.

Han er fortsatt litt av et frihetssymbol hos den islandske befolkningen.

Professor Mikkel Heide Schierup, som også arbeider ved biologisk institutt ved Aarhus Universitet i Danmark, har lest den nye studien og mener forskningen er fascinerende:

– Min umiddelbare reaksjon er at det er utrolig kult. Det er et fascinerende arbeid og en veldig grundig studie, sier han.

– Ingenting som er verdt å gjøre, er lett

Hans Jonathan visste nok ikke at han skulle bli på Island resten av livet.

Her fant han sin kone, Katrin, og de fikk to barn sammen.

Dermed ble grunnsteinen lagt til en slekt som i dag teller om lag 1000 etterkommere.

De islandske forskerne har brukt DNA fra 182 av dem til å rekonstruere 38 prosent av det genmaterialet Hans Jonathan har fått fra sin afrikanske mor.

Faren hans var kanskje, kanskje ikke, den danske slaveeieren Ludvig Heinrich Ernst von Schimmelmann.

Forskernes arbeid ble litt lettere av at Hans Jonathan var den første svarte mannen som satte sin fot på Island, og at landet har en omfattende database over befolkningens genom.

Men det har likevel vært vanskelig, sier hovedforfatter Kári Stefánsson. Eller, som han uttrykker det:

– Ingenting som er verdt å gjøre, er lett.

Passer perfekt til modellene

Det har vært et detektivarbeid å rekonstruere Hans Jonathans DNA, forteller Stefánsson, som også er direktør for det islandske genforskningssenteret deCODE.

Du kan lese mer om forskernes fremgangsmåte i boksen under artikkelen.

– Jeg er ikke overrasket over det vi har fått ut av dette arbeidet, men jeg er veldig fornøyd. Vi har holdt på en god stund, sier Stefánsson.

Det er naturlig at de islandske forskerne valgte Hans Jonathan, mener Mikkel Heide Schierup.

– Hans Jonathan må kunne finnes i genmaterialet i dag fordi vi vet at han i lang tid var den eneste med afrikansk bakgrunn som bodde på Island, og fordi vi vet at han har etterkommere. Vi har teoretiske modeller for hvordan genom blir spredt, og 38 prosent er egentlig omtrent det vi kan forvente etter et par århundrer, sier han.

– Det er ikke overraskende. Men det er veldig bra å kunne vise det på en så grundig måte. 

Island har unike muligheter

Ifølge Kári Stefánsson er det i prinsippet mulig å gjøre det samme for andre historiske personer.

Antallet kjente etterkommere man trenger, er avhengig av når personen døde, forteller han.

– 200 år er en gunstig tidsperiode for oss.

Mikkel Heide Schierup er enig, men legger til at man på Island har «fantastiske ressurser» fordi forskerne – med deCODE i spissen – allerede har avdekket den genetiske sammensetningen av befolkningen.

– Det innebærer at de har muligheter man ikke har andre steder. Men det er bare et spørsmål om tid før hele verdens befolkning har fått kartlagt genene sine, og nå er metodene blitt bedre, sier han.

Hans Jonathan var første afrikaner på Island

Kári Stefánsson har et helt personlig forhold til historien om Hans Jonathan:

Forskerens far vokste nemlig opp i den islandske byen, Djupivogur, som Hans Jonathan flyktet til i 1802. Der ble han mottatt med åpne armer. Til tross for at befolkningen aldri hadde sett en svart mann før.

Det beskriver Kári Stefánssons far i en bok han publiserte i 1986.

– Den vitenskapelige interessen er stor fordi vi viser at man kan bruke genetikk til å spore historien, og det er en vakker historie. Hvis faren min var i live i dag, ville han være veldig fornøyd, sier Stefánsson.

Referanse:

A. Jagadeesan mfl: «Reconstructing an African haploid genome from the 18th century», Nature Genetics (2018), doi:10.1038/s41588-017-0031-6 Sammendrag

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.