Det er god butikk å bevare, det er ikke bare pent, konstaterer koralltriangelforsker Jamaluddin Jompa. Her en juletremark (Spirobranchus giganteus) utenfor Øst-Timor. (Foto: Nick Hobgood)
Det er god butikk å bevare, det er ikke bare pent, konstaterer koralltriangelforsker Jamaluddin Jompa. Her en juletremark (Spirobranchus giganteus) utenfor Øst-Timor. (Foto: Nick Hobgood)

Setter verdi på økologi

Økologisk mangfold er verdt milliarder for fattige land. – Vi må få både politikere og folk flest til å forstå hvordan økologi har en verdi, sier professor Jamaluddin Jompa.

Publisert

Koralltriangelet

Koralltriangelet omfatter 5,7 millioner kvadratkilometer hav rundt Indonesia, Malaysia, Filippinene, Øst-Timor, Papua Ny-Guinea og Salomonøyene. Det er et område større enn arealet til alle EU-landene.

76 prosent av verdens korallarter – totalt 798 arter – er å finne i triangelet. 15 av dem finnes ingen andre steder i verden.

2228 korallfiskearter  – 37 prosent av alle artene på verdens korallrev – lever i triangelet. 235 av artene finnes ingen andre steder. Totalt finnes det over 3000 fiskearter her.

Seks av verdens sju havskilpaddearter, blåhval, spermhval og den sårbare sjøkuarten dugong lever i Koralltriangelet.

Koralltriangelet har også verdens største areal av mangroveskoger.

(Kilder: WWF og Wikipedia)

Det han først og fremst har forsket på, er «havets Amazonas». Koralltriangelet, havområdene mellom de indonesiske øyene, nordover til Filippinene og østover forbi Papua Ny-Guinea og Salomonøyene, er for havene det som Amazonas er for landjorden.

Når alle snakker om klima, er det lett å glemme det som landene faktisk kan gjøre noe med selv og raskt, som for eksempel forurensning fra kloakk, sier Jamaluddin Jompa. (Foto: Georg Mathisen)
Når alle snakker om klima, er det lett å glemme det som landene faktisk kan gjøre noe med selv og raskt, som for eksempel forurensning fra kloakk, sier Jamaluddin Jompa. (Foto: Georg Mathisen)

– I resten av verden snakker alle om Det store barriererevet utenfor Australia. Koralltriangelet har dobbelt så mange fiskearter og 50 prosent flere korallarter. Sammenligner du med de karibiske korallrevene, er mangfoldet fem–seks ganger større her, forteller Jompa.

Forstå hvorfor

Han er professor og dekan for hav- og fiskeriforskning på Hasanuddin-universitetet. Det ligger midt i Koralltriangelet, i Makassar på den indonesiske øya Sulawesi.

Jamaluddin Jompa er også en av dem som dro i gang Koralltriangelinitiativet, CTI. Han leder det indonesiske korallrevselskapet, og han leder kommisjonen som skal sette opp en indonesisk forskningsagenda frem mot landets 100-årsjubileum i 2045.

Alle disse posisjonene handler om to ting: Om ny forskning og om å få folk flest til å forstå hva forskningen innebærer og hvorfor det er viktig å ta hensyn til den.

– Vi er nødt til å gjøre politikerne og folk flest oppmerksomme på at økologisk mangfold har en verdi. Skal vi beskytte det biologiske mangfoldet i fremtiden, så må vi forstå hvorfor, sier Jamaluddin Jompa. Han møter forskning.no kvelden før generalforsamlingen i Indonesias unge vitenskapsakademi, dit han er på vei for å bli valgt til ny president.

Milliardturisme

– Indonesia og andre utviklingsland sliter for å gjøre det som skal til for å bevare økosystemene sine for fremtiden. Det er lett å leve etter prinsippet om at «vi tar så mye som vi kan». Det er derfor forskningen må gjøre allmennheten oppmerksom på at det er verdt å bevare mangfoldet, sier han.

Klovnefisken, som Disney gjorde til allemannseie med filmen om «Nemo» i 2003, er en av over 3000 fiskearter i Koralltriangelet. (Foto: Nick Hobgood)
Klovnefisken, som Disney gjorde til allemannseie med filmen om «Nemo» i 2003, er en av over 3000 fiskearter i Koralltriangelet. (Foto: Nick Hobgood)

Jompa holder gjerne presentasjoner der han snakker om milliarder av kroner i potensielle inntekter fra turisme og fiskerier. Nå bringer farvannene som er en del av Koralltriangelet, inn om lag 30 milliarder kroner i inntekter fra turisme og 30 milliarder fra fiske.

– For alle lurer på hva som er den konkrete, håndgripelige fordelen. Skal vi fiske med tanke på fremtiden eller for å tjene mest mulig nå? Det er der regjeringene kommer inn. Naturforvaltning uten regjeringen er som en fotballkamp uten dommer. Da taper alle. Vi må få forskningen ut til politikerne, til allmennheten og til næringslivet, sier han.

Henger sammen

Siden det er biologi og økologi han forsker på selv, er det nærliggende å bruke Koralltriangelet som eksempel på det å få forskningen ut til massene.

– Det er verdens viktigste fristed for marint liv, understreker Jompa. Han beskriver gjerne hvordan det som skjer i havet, får enda større og raskere direkte konsekvenser på den andre siden av kloden enn det som skjer på land.

– Amerika og Europa, Asia og Australia er ikke forbundet. Livet i havet er. Strømmene går over hele planeten, sier han.

Arbeider sammen

Koralltriangelet der Stillehavet og Det indiske hav møtes, det forvaltes ikke av ett land alene. Da Koralltriangelinitiativet ble dratt igang for fullt i 2009, skjedde det på toppmøte med seks presidenter til stede.

– Landene må være suverene, men vi kan ikke hindre fisk fra Øst-Timor i å svømme til Filippinene. Hvis vi bestemmer oss for å fange all «baby-tunfisken» mens den er i dette området, så kan ikke andre land fange og spise større tunfisk. Vi arbeider sammen, og det er vi nødt til å gjøre enda mer, sier korall-professoren.

Kloakk og klima

I en tid der alle snakker om klimaødeleggelser, oppfordrer han til ikke å glemme de miljøproblemene som hvert enkelt land kan gjøre noe med raskere og mer direkte. Kloakk, ikke minst.

Seks presidenter og statsministre lanserte Koralltriangelinitiativet i 2009. Fra venstre Derek Sikua (Salomonøyene), Francisco Xavier do Amaral (Øst-Timor), Susilo Bambang Yudhoyono (Indonesia), Gloria Macapagal Arroyo (Filippinene), Michael Somare (Papua Ny-Guinea) og Najib Razak (Malaysia).
Seks presidenter og statsministre lanserte Koralltriangelinitiativet i 2009. Fra venstre Derek Sikua (Salomonøyene), Francisco Xavier do Amaral (Øst-Timor), Susilo Bambang Yudhoyono (Indonesia), Gloria Macapagal Arroyo (Filippinene), Michael Somare (Papua Ny-Guinea) og Najib Razak (Malaysia).

– Mens verden flytter oppmerksomheten til storskalaeffektene fra klimaet og slåss for å tilpasse seg, så er det umiddelbare problemet for mange korallrev lokalt og i teorien enklere å rette opp. Det skriver Drew Harvell i New York Times-bloggen Scientist at Work. Miljødirektør Harvell er en av forskerne ved Cornell-universitetet i USA som har samarbeidet med Jamaluddin Jompa om å studere marine økosystemer og helsetilstanden til korallrevene.

– Det umiddelbare problemet er å redusere overfisket og forurensningen langs kysten. Å forbedre lokale forhold er i realiteten den eneste klimatilpasningen som kan styrke på kortere sikt evnen korallrevene har til å hente seg inn.

Harvell støtter Jompa i arbeidet for å sette en prislapp på miljøet:

– Alle ønsker at korallrevene i Indonesia skal fortsette å være yngleplass for fisken, beskytte landsbyene fra bølgene, filtrere ut giftstoffer og forurensning og øke lokale inntekter fra økoturisme og havbruk. Skal vi sikre det, må vi sette en pris på naturen og vise regjeringen og verden den skjulte økonomiske verdien på tjenestene fra korallrevene, mener Drew Harvell.

Referanse:

Rebecca Weeks, Robert L. Pressey, Joanne R. Wilson, Maurice Knight, Vera Horigue, Rene A. Abesamis, Renerio Acosta og Jamaluddin Jompa: Ten things to get right for marine conservation planning in the Coral Triangle, F1000Research, desember 2015, doi: 10.12688/f1000research.3886.3