Det er altså her, i en langstrakt skål av fjell og berg, som strekker seg fra Nord-Gudbrandsdalen i sør til Snåsa i nord, at geologene nå leter og graver. 

Området omtales som Trondheimsfeltet, og er et nøkkelområde for å forstå geologien i den kaledonske fjellkjeden i Skandinavia.  

- Likevel er kunnskapen om området bare stedvis oppdatert med moderne geologiske undersøkelsesmetoder, forteller forsker Deta Gasser, ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Fra urtidshav til fjellkjede

For 490 til 440 millioner år siden kan Midt-Norge ifølge geologene ha sett ut som dagens Indonesia. De vulkanske og sedimentære bergartene som bygger opp Midt-Norge ble dannet i et komplekst havområde i kambrosilurisk tid, med små øyer, store vulkaner og dype såkalte sedimentbassenger. Dette er et begrenset område av jordskorpen hvor det har hopet seg opp tykke avleiringer.

Det gamle havområdet skilte de to store urtidskontinentene Laurentia og Baltika fra hverandre før kontinentene kolliderte for omkring 400 millioner år siden. Kollisjonen skapte kaledonidene, en enorm fjellkjede som var minst like stor som dagens Himalaya.

Vulkansk møter sedimentær

Under den kaledonske fjellkjededannelsen ble de vulkanske og sedimentære bergartene under det gamle havområdet skjøvet inn fra nordvest over den baltiske kontinentalranden og kraftig deformert. 

Geologene Deta Gasser og Tor Grenne tar seg til fots innover fjellet i Hessdalen. Målet er å finne kontakten mellom to viktige enheter innenfor Trondheimsfeltet: den vulkanske Fundsjøgruppen i øst og det hovedsakelig sedimentære Gulakomplekset i vest.

De finner kontaktpunktet, som bærer tydelig preg av kraftig deformasjon. 

Lagvis stabling eller sammenstøt?

- Litt av den faglige diskusjonen her handler om hvorvidt Trondheimsfeltet er et resultat av en såkalt stratigrafisk oppbygging, altså at bergarter er avsatt lagvis på hverandre eller om bergartene har støtt mot hverandre for senere å ha blitt foldet sammen, opplyser Tor Grenne.

Forskerne kikker med lupe, måler strukturer i bergartene og tar prøver som skal undersøkes med mange laboratoriemetoder. Problemet er at det har skjedd mye på de 400 til 500 millioner årene etter at bergartene ble dannet. 

- Det er et komplisert geologisk puslespill, men vi finner nye brikker hver dag, sier geologene.

Trondheimsfeltet har naturlig nok blitt geologisk kartlagt og studert tidligere også. Flere geologiske modeller for dannelsen er lagt fram, noen av dem er omdiskuterte og usikre. For å komme videre kreves det forskning med moderne metoder både i felt og i laboratorium. Nøyaktige aldersbestemmelser er en viktig del i arbeidet.

Jakter på malm

De geologiske enhetene i Trondheimsfeltet inneholder også mulig drivverdige mineralforekomster. Noen kan være direkte sammenlignbare med bergartsenheter i Nord-Amerika, der det finnes malmforekomster i verdensklasse.

Så sent som i sommer har et australsk selskap satt i gang arbeid med å utforske flere kaledonske forekomstområder i Trondheimsfeltet. 

NGU-geologene er ikke ute i samme ærend. 

- Målet er å bestemme når, hvor og hvordan bergartene opprinnelig ble til, og å forstå den geologiske historien, opplyser Grenne.

Slik sett kan rsultatene danne grunnlag for fremtidig vurdering av om det er potensialer for å finne malm, som igjen kan stimulere til mer målrettet og effektiv leting.

Veger og tunneler

Kunnskapen av kaledonidenes utvikling er ikke bare relevant for leting etter mineralressurser.

Den kan også komme til nytte når nye veier skal bygges eller for å forstå uviklingen av kontinentalsokkelen. 

- Hvis vi klarer å avgrense store skyvesoner og sterkt deformerte soner innenfor prosjektområdet, får veiplanleggerne i alle fall et første inntrykk av hvor de kan forvente å støte på vanskelige bergarter, og hvor de eventuelt må vurdere ekstra tiltak. Hvis vi kan dokumentere utbredelsen av mer homogene og stabile bergarter, som gabbroer eller granitter, så kan det forventes at det er forholdsvis lett å bygge i de områdene, sier Deta Gasser. 

Det samme gjelder kontinentalsokkelen:

- Den strukturelle oppbygningen av bergartene på land fortsetter ut mot havet under de sedimentære bergartene som ble avsatt på sokkelen senere. Strukturer som har utviklet seg i sedimentene er påvirket av strukturene i de eldre bergartene under. Ny og moderne kunnskap om oppbygningen på land kan derfor lede til en bedre forståelse av strukturen på sokkelen, som er av stor interesse for olje- og gassindustrien, sier hun.