Hellas og Storbritannia er de eneste av de undersøkte landene i Europa der migranter har bedre psykisk helse enn befolkningen ellers. (Charles Coonz / Shutterstock / NTB scanpix)
Hellas og Storbritannia er de eneste av de undersøkte landene i Europa der migranter har bedre psykisk helse enn befolkningen ellers. (Charles Coonz / Shutterstock / NTB scanpix)

Greske kvinner mest deprimert i Europa

Migranter klarer seg jevnt over godt, men er noe mer utsatt for depressive symptomer enn folk flest i noen europeiske land. Greske fastboende kvinner er mest deprimert av alle.

Published

Migranter flest i Europa er ikke spesielt deprimerte sammenlignet med lokalbefolkningen der de bor. I de aller fleste landene er det ingen forskjeller mellom de lokale og migrantene. Verst står det til med fastboende kvinner i Hellas.

Migranter har jevnt over flere depressive symptomer enn lokalbefolkningen i sju av 21 undersøkte land i Europa.

Dette gjelder Norge, Sverige, Danmark, Sveits, Tyskland, Frankrike, Nederland og Polen.

Likevel klarer migrantene seg relativt godt i Norge sammenlignet med migranter i andre europeiske land.

Forskningssenteret CHAIN ved NTNU står bak undersøkelsen som er basert på hele 25 000 personlige intervjuer. Resultatene ble nylig publisert i European Journal of Public Health.

Ressurssterke migranter

– Dette henger sammen med at migrantene som kommer i utgangspunktet, er blant de mest ressurssterke personene, mener professor Terje Andreas Eikemo ved NTNU, som også er leder av CHAIN.

Migrantene har ofte bedre helse enn gjennomsnittet, både i landene de flytter fra og til, og de bruker også helsetjenester i mindre grad. Dette er tross alt folk som har forlatt hjemlandet sitt, med alt det innebærer, og som i varierende grad er villige til å ta en risiko for å oppnå et mål. Dette handler jo gjerne om muligheter for arbeid.

– Studien vår viser også at førstegenerasjons-innvandrere jevnt over har bedre mental helse enn andre-generasjonsmigrantene, noe som viser at helsefordelen minker over tid, sier professor Eikemo.

Hellas og Storbritannia er unntakene

Hellas og Storbritannia er de eneste av de undersøkte landene i Europa der migranter har bedre psykisk helse enn befolkningen ellers. Men Hellas peker seg spesielt ut som et land der lokalbefolkningen sliter. Av alle grupper forskerne har sett på, er greske kvinner den klart mest utsatte.

– I Hellas er både migranter og ikke-migranter veldig utsatte, sier Eikemo.

Begge gruppene har i gjennomsnitt et høyt nivå av depressive symptomer. Men der har altså lokalbefolkningen det enda verre enn de nyankomne. I Hellas kommer de fleste migrantene fra Albania, Bulgaria og Romania, så vel som Pakistan, Bangladesh og Afghanistan. Mange av disse migrantene er høyt utdannede.

Tallene i undersøkelsen er fra 2014, og det er grunn til å tro at det er den økonomiske krisen i landet fra 2008 av som slår inn. Ettervirkninger av denne krisen har vart helt til nå.

En stor andel av befolkningen har for eksempel gått langtidsledige lenge, med konsekvensene det får for den psykiske helsen. Det gjelder spesielt for kvinner, som altså også er overrepresentert blant grekerne som opplever depressive symptomer.

Referanser:

Gkiouleka, A. m.fl: Depressive symptoms among migrants and non-migrants in Europe: documenting and explaining inequalities in times of socio-economic instability. European Journal of Public Health. (2018) (Sammendrag)

Eikemo, T.A. m.fl: Health in crises. Migration, austerity and inequalities in Greece and Europe: introduction to the supplement. European Journal of Public Health. (2018) (Sammendrag)