Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.

– Vi vet at folk med psykiske plager er mer utsatt for ulike betennelser i kroppen og immunforsvarssykdommer. Dette tyder på at det er et samspill, sier forsker. (Illustrasjonsfoto: GRSI / Shutterstock / NTB scanpix)
– Vi vet at folk med psykiske plager er mer utsatt for ulike betennelser i kroppen og immunforsvarssykdommer. Dette tyder på at det er et samspill, sier forsker. (Illustrasjonsfoto: GRSI / Shutterstock / NTB scanpix)

Forsker: Immunforsvaret og psyken henger sammen

I et nytt forskningsprosjekt skal personer med psykose behandles med medisiner som blant annet demper betennelse.

Publisert

Mange har lenge ment at det finnes en sammenheng mellom den psykiske helsen og immunforsvaret, men hvilke biologiske mekanismer som ligger bak, har vi visst fint lite om.

– Folk flest har hatt en oppfatning av at det er sånn, men vi leger har nok ikke helt hengt med, sier Solveig Merete Klæbo Reitan. Hun er forsker ved NTNU.

Dermed har arenaen vært overlatt til alternative behandlere istedenfor. Men noe er i endring.

– Dette er ikke lenger noe kontroversielt blant leger. Men det er nytt. Vi opplever at pasienter er glade for denne endringen, sier Klæbo Reitan.

Hun er også spesialist i psykiatri og har doktorgrad i immunologi, og praktiserer ved St. Olavs Hospital.

Kunstig skille

Klæbo Reitan forklarer at cellene i immunforsvaret kommuniserer ved hjelp av signalmolekyler kalt cytokiner. Cellene i nervesystemet signaliserer ved hjelp av signalmolekyler kalt nevrotransmittere.

– Men disse er vel ikke like?

– Det er små molekyler som har lik type struktur og oppbygning, sier Klæbo Reitan.

Solveig Merete Klæbo Reitan er førsteamanuensis ved Institutt for psykisk helse ved NTNU. (Foto: NTNU)
Solveig Merete Klæbo Reitan er førsteamanuensis ved Institutt for psykisk helse ved NTNU. (Foto: NTNU)

– Skillet mellom dem er noe vi mennesker har funnet på. Vi snakker ikke om to ulike systemer. Det er nå klart at signalmolekylene i immunforsvaret også sender til nervesystemet og omvendt.

Men Klæbo Reitan understreker at det trengs mer forskning på feltet. Og mer forskning er underveis.

Psykisk syke mer utsatt

Et nytt forskningsprosjekt hun er del av skal ta for seg sammenhengen mellom psykoser og immunforsvaret.

– Vi vet at folk med psykiske plager er mer utsatt for ulike betennelser i kroppen og immunforsvarssykdommer. Dette tyder på at det er et samspill, sier Klæbo Reitan.

Vi vet også at folk som har vært utsatt for omsorgssvikt eller overgrep i barndommen, er mer utsatt for ulike sykdommer i immunforsvaret, forteller forskeren.

Derfor skal folk med psykose få behandling med prednisolon, en steroidmedisin som blant annet kan dempe betennelser, for å se om dette kan ha en gunstig virkning på den psykiske helsa.

– Kan vi forebygge psykiske lidelser ved å behandle immunforsvaret? spør Klæbo Reitan seg.

De første resultatene er nok fremdeles fire-fem år unna, for den slags forskning tar tid.

Ikke noen løsning

– Men det er ikke sånn at du kan tenke deg frisk?

– Nei, du kan nok ikke bli frisk av kreft eller leddgikt bare ved å tenke, men sykdommen kan kanskje få et bedre forløp hvis det mentale er med på en positiv måte. Det støtter også opp omkring tanker om psykoterapi og meditasjon, sier Klæbo Reitan.

– Det er et incitament til å si at dette er enda viktigere. Men det er jo fremdeles på forsøksstadiet. Vi får se.