Vi må være forberedt på de mulige konsekvensene om vi skal ha noen sjanse til å greie oss den dagen vi mennesker har skapt selvstendig tenkende vesener.

Den dagen er altså neppe langt unna, mener Fry.

Tv-personligheten Stephen Fry besøkte NTNUs musikk- og vitenskapsfestival The Big Challenge mandag. Fry er blant annet respektert for sin store evne til å sette seg inn i og ha velfunderte oppfatninger om tilsynelatende alle slags temaer, og møtet med publikum i Trondheim økte nok respekten blant mange i salen.

Fry har blant annet gjort seg bemerket gjennom tv-serien QI, der han gjennom 201 episoder ledet oss trygt gjennom villniset av misforståelser, feilinformasjon og svada innenfor alle slags vitenskaper. Som skuespiller har han vært med i en rekke produksjoner for film og tv.

I samtale med programleder og musiker Thomas Seltzer snakket han om sannhet og løgn, om falske nyheter, men også om skillet mellom det som er ekte og kunstig. Og om vi mennesker skaper nytt, selvstendig liv, er dette nye livet altså også ekte.

Dette må vi være bevisst på om menneskene skal overleve. Vi må vite hva vi holder på med.

Søvngjengere vil dø

Fry sammenligner utviklingen av kunstig liv med det vi tenkte til å begynne med da internett blomstret opp. Selv har han 12,7 millioner følgere på Twitter, og er slett ingen motstander av teknologien selv.

Men tross mange fordeler er ikke internett blitt den udelte velsignelsen som mange trodde det ville bli for 25 år siden.

I begynnelsen så de aller fleste på internett som et redskap som ville bidra til en verden uten fordommer, der vi kunne finne museer og kunst og fremskritt og utvikle ideer sammen på tvers av grenser.

– Men etter hvert åpnet Pandoras krukke seg, og ut strømmet troll, overgrep, falske nyheter og løgner, påpeker han.

Det kan vi ikke gjenta nå.

– Vi gikk i søvne inn i internettalderen. Men det kan vi ikke gjøre når vi går inn i denne alderen. Ellers dør vi, sa Fry.

Kvittet oss med gudene

Fry sammenlignet menneskenes utvikling av kunstig liv med en historie fra gresk mytologi, ett av Frys mange interesseområder.

Titanen Prometheus skapte menneskene. Dette var selv den mektigste guden Zevs fornøyd med, så lenge Prometheus ikke ga menneskene ild. For ild ville forvandle menneskene fra skapninger som lignet andre dyrearter til selvstendig tenkende vesener som stilte spørsmål.

Prometheus trosset Zevs, og gjorde menneskene i stand til å utvikle sivilisasjoner og fremskritt. Over tid ledet dette til at menneskene ikke lenger trengte gudene.

Så de kvittet seg med dem.

Vi er de nye gudene

Den samme tankegangen finner vi nå. Skal vi gi de nye livsformene selvbevissthet, eller prøve å holde dem som nyttige hjelpere? Fry tror dette er et spørsmål som vil besvare seg selv, for vi greier ikke å stoppe den teknologiske utviklingen likevel. Ingen har noen gang greid det.

– Noen vil si at vi ikke skal gi ilden til de nye levende vesenene, mens andre vil si at de elsker dem, og at vi må. Og en dag vil noen stjele ilden til dem, tror Fry.

Disse levende vesenene vil deretter ikke se noe behov for oss mennesker. Dermed kan de ønske å kvitte seg med dem som skapte dem. De kan kvitte seg med gudene. Kvitte seg med oss.

Fry er optimist

– For en bemerkelsesverdig tid å være i live i, sier Fry.

Fremskrittene har vært enorme. Samtidig lever vi i en tid der påstander og synsing ofte blir sett på som like verdifullt som ekte, empirisk grunnet kunnskap.

Men Fry er likevel optimist på vegne av menneskene. Det finnes så klart unntak, men de fleste menneskene ønsker å være gode og gjøre godt mot andre. Dette, nysgjerrigheten vår og trangen til å lære nye ting vil bidra til å berge oss.

For vi kan velge å tro på det gode, mener Fry.

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra NTNU?

Tetter beryktede sikkerhetshull

Verre å se andres lidelse enn å frykte for eget liv

Trening i svangerskapet kan gi barnet sterkere skjelett