Du kan trygt si at foredraget til Neil Harbisson og Moon Ribas skilte seg ut under musikk- og vitenskapsfestivalen The Big Challenge.

Harbisson har en iøynefallende antenne som kommer ut fra bakhodet og går i en bue frem over pannen. Moon Ribas har en mer diskré teknologisk «kroppsdel». Hun har sensorer operert inn i begge beina som mottar signaler fra et jordskjelvobservatorium.

Richters dans

Mens Harbisson førte ordet, sto Moon Ribas barbent, kledd i hvitt og var taus på den andre enden av scenen.

– Hvis det oppstår et jordskjelv hvor som helt på kloden i løpet av foredraget, vil Ribas bryte ut i en dans inspirert at signaler hun kjenner i beina, forklarte Harbisson.

Få minutter ut i foredraget, begynte Ribas å danse. Harbisson sjekket på sin PC, og jo, et jordskjelv i Alaska hadde utløst dansen sa han. Ytterligere to ganger til under foredraget skal bakken ha rørt på seg i Alaska.

2,1 og 2,2 på Richters skala sørget for at publikum i salen fikk gleden av å se Ribas danse. Hun begrenser seg ikke til jordskjelv, sensorene mottar angivelig også signaler registrert av en seismograf på månen.

Startet med fargeblindhet

Både Harbisson og Ribas vokste opp i Barcelona, han er britisk statsborger og hun spansk. Begge er utstyrt med sanser som mennesker ikke er født med.

Den leksikalske definisjonen av kyborg er et vesen med både biologiske og teknologiske komponenter. Ribas er utdannet danser og yrket hennes er kyborgkunstner. Harbisson er kunstner og kyborgaktivist. Han ble født med sterk fargeblindhet og det var ønsket om å oppleve farger som gjorde at han fikk utviklet antennen.

– Jeg har aldri sett farger. Alt er i en gråskala. Jeg ville føle farger, fortalte Harbisson, som fikk lov til å male i gråskala da han utdannet seg som billedkunster.

Farger blir bevegelse

En anonym lege gjorde inngrepet som festet antennen til hodeskallen. Antennen formidler fargene som vibrasjoner som lager lyd i skallen. I starten fikk han dundrende hodepine, men hjernen vente seg fort til de ekstra signalene.

Ulike like farger har ulik frekvens. Ut fra frekvensen lærte Harbisson hvilken farge han lyttet til. Han hører også ultrafiolett og infrarødt lys, som det menneskelige øye ikke kan oppfatte. Rundt om på kloden har fem venner hans tillatelse til å sende farger til antennen.

– Hvis de sender mens jeg sover, farger det drømmene mine. Sender noen gult, kan jeg drømme om bananer. En gang opplevd jeg å bli hacket, men egentlig var det bare en fin opplevelse, sa Harbisson, til humring fra salen.

Hørte prins Charles ansikt

Lyd, tale og musikk blir også «farger» i form av vibrasjoner. Harbisson har til og med eksperimentert med å lage mat komponert etter lyden av fargen på ingrediensene. Han kan lytte til frekvensen av folks ansikter med antennen.

Prins Charles satte opp et uforstående uttrykk da Harbisson en gang ba om å få lytte til ansiktet hans. Bono i U2 stilte villig fjeset til rådighet, men opplevelsen ble visst ødelagt av støy fra vokalistens kule briller.

Ny kroppsdel

Harbisson er opptatt av at teknologien skal oppfattes som en kroppsdel, en ekstra sans som mennesker ikke er utrustet med fra naturens side. Da han skulle ha nytt pass, tok det litt tid før han fikk overbevist politiet om at antennen måtte med på passbildet. Han er aktivist og kjemper for rettighetene for kyborger og har etablert Cyborg Society.

– Hvor mange har slike ekstra sanser?

– Vi er bare noen få, svarer Harbisson, og forteller at én har fått operert inn ekkolokasjon for å høre presist hvor lyden kommer fra, en har implantert magnetisk hår som sikkert kan gi hårreisende opplevelser i nærheten av metall, en har fått et slags kompass under kneet som angir magnetisk nord og en annen har en værstasjon i nakken.

– Hvor vanlig vil dette bli i fremtiden?

– Jeg tror mange vil ha slike muligheter. Det blir stadig enklere og mer tilgjengelig, ikke minst på grunn av 3D-printere.

– Kan det misbrukes?

– Alt kan misbrukes. En kniv kan skjære brød og drepe et menneske.

Fikk du med deg denne?

Trendforsker Amy Webb om kunstig intelligens:
- Privatlivet vårt er slutt, og det bør skremme oss

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra NTNU?

Stephen Fry advarer mot kunstig intelligens: – Om vi går i søvne, vil vi dø

Slik registrerer hjernen kroppens posisjon

Menn spiller ofte uinteressert i sex – for å få det