Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.

– En del mennesker som bruker vold har lett for å føle seg krenket. Mye av behandlingen handler om å forstå seg selv, sier stipendiat Merete Berg Nesset ved NTNU.
– En del mennesker som bruker vold har lett for å føle seg krenket. Mye av behandlingen handler om å forstå seg selv, sier stipendiat Merete Berg Nesset ved NTNU.

Menn ble mindre sinte med terapi og mindfulness

Før behandlingen var det 85 prosent av mennene i studien som slo, sparket eller ristet kjæresten sin. Etter behandlingen hadde de aller fleste sluttet med vold.

Publisert

Ukene med et nedstengt samfunn betydde mye stress for mange. Og kanskje særlig for de som sliter med sinne og aggresjon.

– Vi som jobber med sinnemestring har kjent på en reell bekymring over hva som kan ha foregått bak husets fire vegger, sier Merete Berg Nesset.

Hun har i mange år jobbet med behandling av sinte mennesker. Dette er folk som slår, brøler og truer. Nå avslutter hun arbeidet med en doktorgrad ved NTNU om samme tema.

COVID-19 har krevd sitt. Noen har mistet jobben. En trygg økonomi kan få fått et skudd for baugen. Mange har kjent på usikkerhet for fremtiden.

– Vi vet at økonomiske vansker, arbeidsledighet og psykiske utfordringer har en sammenheng med aggresjon og vold. Når foreldre i tillegg må gjennomføre undervisning hjemme, så har stressnivået helt klart økt ytterligere.

– Hvis de fra før av har et sinneproblem eller konflikter, så har det vært en vanskelig situasjon for mange fordi de har hatt færre muligheter for å komme seg unna, sier Nesset.

Men det finnes håp.

Svært god effekt av behandling

Nesset har nettopp publisert en studie som viser at behandling fungerer svært godt. Hun delte inn 125 menn som søkte om hjelp til sinnemestring, i to grupper.

Den ene gruppa fikk behandling etter en modell som er utviklet ved St. Olavs hospital i Trondheim. Den andre gruppa fikk stressmestringskurs basert på mindfulness.

Partnerne til menn i begge grupper svarte på spørreundersøkelser – både før, under og etter behandlingen.

Etter behandling var resultatet like godt for begge gruppene:

  • Før behandlingen hadde 60 prosent av mennene utøvd seksuell vold mot partner. Det vil si at de hadde forlangt sex eller truet seg til sex med partner. Etter behandlingen var det nesten ingen som rapportere om dette.
  • Før behandlingen oppga 85 prosent at det hadde vært fysisk vold. En stor andel av mennene hadde utøvd vold som førte til at partneren ble skadet. Etter behandlingen var dette nede på ti prosent.
  • Før behandlingen oppga 87 prosent at det hadde vært psykisk vold. Det vil si at mennene hadde truet partnerne eller kommet med nedsettende kommentarer. Nedgangen var på 25 prosent, men ikke like markant som for de andre typene vold. Nesset forklarer dette med at det tar lang tid å bygge opp følelsen av å være trygg.

Flere enn ventet utøvde seksuell vold

En høy andel av mennene hadde utøvd både seksuell og fysisk vold før behandlingen startet.

– Det var mer enn vi trodde på forhånd. Ettersom vi sjekket med hva partner opplevde, fikk vi et litt annet bilde av hva som faktisk foregår. Vi vet at mange sinte menn slår, men var overrasket over at det var så mange som utøvde seksuell vold, sier Nesset.

Nå det gjaldt seksuell vold, var det også lite samsvar mellom mannen og partner. Partneren rapporterte om flere tilfeller enn det mannen gjorde, ifølge Nesset.

Alle fikk behandling

Hun skulle sjekke om den såkalte Brøset-modellen virket mot sinnemestring. Denne behandlingen er utviklet ved St. Olavs hospital, og består av kognitiv gruppeterapi gjennom 15 møter.

Terapien har ulike faser. Første fase er å slutte med vold. Det kan voldsutøverne gjøre, uten at de forstår hvorfor de bruker vold, ifølge Nesset.

Deretter blir det kartlagt i hvilke situasjoner mennene bruker vold, hvilke tanker og følelser som oppstår og hva som går igjen.

I mange studier ville det vært en kontrollgruppe, som ikke fikk behandling eller placebo. Slik ville forskerne ikke gjøre det i denne studien.

– Dessverre er det sånn at 25 prosent av alle drap i Norge er partnerdrap. Vold i nære relasjoner er et folkehelseproblem. Det har store helsemessige konsekvenser for de som blir utsatt for volden. Det ville være uetisk å ikke tilby behandling til alle. Vi så derfor på effekten av to typer behandling. Begge fungerte, sier Nesset.

Blir bedre kjent med seg selv

Den ene behandlingen var åtte gruppesamlinger med stressmestring basert på mindfulness. Kurset ble ledet av psykolog Nina Flor Thunold, som da jobbet ved St. Olavs hospital, avdeling Østmarka.

Kurset var ikke laget spesielt for sinnemestring, men for sykdom generelt. Innholdet var bestemt på forhånd – uavhengig av hvorfor man var på kurset.

Den andre behandlingen var Brøset-modellen.

Lett for å føle seg krenket

– En del mennesker som bruker vold, har lett for å føle seg krenket. I behandlingen finner vi frem til hva de blir krenket av, hvilke tanker og følelser de skal være spesielt oppmerksomme på, og lage handlingsplaner for hvordan den enkelte kan håndtere negative følelser uten å bruke vold. Mye av behandlingen handler om å forstå seg selv, sier Nesset.

Hun sier at nedgangen i utøvelse av vold var større enn hun hadde sett for seg.

– Det var uventet at nedgangen var så stor. Det er virkelig oppløftende at behandling virker, sier Nesset.

At behandling hjelper, viser også undersøkelser av de som står på venteliste for behandling. De har blitt sammenlignet med de som er i behandling. Nedgangen i voldsbruk er større for de som blir behandlet enn de som ennå ikke har kommet i gang.

Trenger du hjelp? Eller er du til skade for noen i nære relasjoner?

Behandling etter Brøset-modellen tilbys i hele Norge. Det er lett å få hjelp. Ta kontakt med din fastlege og få en henvisning. Du kan også ta kontakt direkte selv. Oversikt over behandlingssteder finnes på www.sinnemestring.no. Hvert år får cirka 400 menn hjelp til å bli en bedre versjon av seg selv. De som trenger hjelp vil få individuell hjelp inntil det blir plass på et gruppekurs.

Sjekk også ut:

www.littsint.no

www.dinutvei.no



Referanse:

Merete Berg Nesset mfl: Cognitive Behavioural Group Therapy Versus Mindfulness-Based Stress Reduction Group Therapy for Intimate Partner Violence: A Randomized Controlled Trial, BMC Psychiatry, 2020. doi: 10.1186/s12888-020-02582-4.