BMI er ikke nødvendigvis det beste målet på om du er utsatt for fremtidig sykdom. En av tre overvektige er i god, indre form.

God form trumfer slank kropp

Her kommer en gladnyhet for deg som drasser rundt på noen ekstra kilo. Opptil tre av ti personer med fedme er sunne og i god form, viser en ny studie. Men midjemålet må du ta på alvor. 

11.3 2018 05:00

I den danske undersøkelsen ville forskere prøve å finne ut om folk kan være i god fysisk form selv om de har høy kroppsmasseindeks (BMI).

De fant at god form hadde sammenheng med lite tegn på betennelser, lav sykdomsrisiko og lite magefett, uavhengig av BMI.

Omvendt kan man være normalvektig og ha en indre sett, usunn kropp. Studien er publisert i tidsskriftet Plos One.

Testet kondisjon og analyserte blod

Forskerne analyserte data fra nesten 11 000 dansker. De testet kondisjonen deres, målte midjen og mengden betennelsesstoffer i blodet.

Så mange som tre av ti med overvekt i studien var i så god form at de neppe risikerer å få farlige sykdommer som diabetes 2 eller hjerte-karsykdommer. Dette gjaldt både for kvinner og menn.

Til tross for en høy BMI kan du altså være i god, medisinsk form. Med det menes at du har lave betennelsesnivåer i kroppen og lav risiko for å utvikle stoffskifte- eller hjerte/kar-sykdommer.


- Høy BMI er fortsatt en risiko, men god form gir litt lavere midjemål som er en fordel, sier fedmeekspert Jøran Hjelmesæth ved Senter for sykelig overvekt ved Sykehuset i Vestfold og UiO. (Foto: UiO)

Høy BMI gir økt sykdomsrisiko

De siste årene har det blitt stadig mer fokus på at høy BMI er farlig. Men hva nå? Forskning.no spør fedmeekspert Jøran Hjelmesæth. Han er overlege ved senter for sykelig overvekt ved Sykehuset i Vestfold og er også tilknyttet Universitetet i Oslo:

– Det er fortsatt riktig at økende BMI gir økt risiko for fremtidig diabetes, hjerte-karsykdom, nattlig pustestans og en del kreftformer, blant annet, understreker han.

Men denne studien styrker teorien om at god form kan være en fordel, legger Hjelmesæth til.

– God form kan være en fordel selv om man har fedme, med tanke på litt lavere midjemål, selv om midjemålet er for høyt, sier han.

Midjemål regnes som høyt hvis det er over 94 cm eller mer hos menn, og 80 cm eller mer hos kvinner.

Magefett er faresignal

For selv om noen var i god form til tross for høy BMI, fant forskerne en sammenheng mellom betennelsesmarkører i blodet og midjeomkrets. Hos begge kjønn.

Forskerne konkluderer med at god form fører til lavere midjeomkrets og lite betennelse i kroppen, selv om man har noen flere kilo enn hva som vanligvis er ansett som sunt.

– Kan det tenkes at noen av dem med høy BMI og smalere livvidde egentlig hadde masse muskler?

– Det kan tenkes, men det er mer sannsynlig at de med høy BMI og god fysisk form hadde mindre fett i bukhulen enn under huden rundt omkring, og kanskje litt mer muskler, sier Hjelmesæth.

Også tidligere studier har vist at enkelte personer med fedme likevel kan være metabolsk sunne. Med det menes at de har god insulinrespons.

Derfor er magefett farlig

Det er egentlig ikke overraskende at midjemålet er lavere hos en veltrent person med BMI på 30 enn en dårligere trent med samme BMI, påpeker Hjelmesæth. At høy fysisk kapasitet kan redusere midjemålet er ganske godt kjent fra før.

– Uansett har begge et større midjemål enn tilsvarende personer med BMI på 25, for eksempel, sier han til forskning.no. 

Det meste av fettet vårt er under huden på rumpe og lår og under magehuden.

Her kan du høre Spør en forsker-podcasten vår om hvorfor det er så vanskelig å gå ned i vekt:

Med en Android-telefon kan du søke etter «Spør en forsker» i den podcast-appen du liker best.

Bruker du en iPhone, kan du abonnere i Apple Podcasts ved å trykke på denne lenken.

Men de få kiloene med fett i bukhulen er mest skadelig. Midjemålet er et godt indirekte mål på mengden fett i bukhulen, forklarer Hjelmesæth.

Det er mange grunner til at magefettet rundt tarmer og innvoller er farlig.

– Fettcellene her er svært aktive i både lagring og frigjøring av blodfettstoffer som kan skade innsiden av blodåreveggen. Slike skader kan lede til betennelser, som igjen kan resultere i åreforkalkning, hjerte- og karsykdom, hjerneslag og diabetes, forklarer han.

BMI sier ikke alt

Forskerne bak den nye, danske studien mener resultatene deres viser at det ikke gir et riktig bilde av en persons helse å måle bare kroppsmasseindeks.

Derimot har en omfangsrik midje vist seg å ha en klar sammenheng med en rekke alvorlige sykdommer. Ikke bare diabetes 2 og hjertekarsykdommer, men også kreft, demens, depresjon og økt risiko for tidlig død. Dette gjelder uavhengig av BMI.

Siden forskerne fant at høy midjeomkrets og dårlig fysisk form henger sammen, mener de at man i stedet for å måle BMI bør legge mer vekt på midjeomkrets. Stor livvidde kan utløse kronisk betennelsestilstand i kroppen og risiko for metabolsk syndrom.

Inaktivitet øker livvidden

Studier viser at passive personer ikke bare får dårligere fysisk form, men at de også samler opp mye fett rundt magen. De behøver ikke å gå totalt opp i vekt av den grunn.

– Fett på rumpe og lår sitter mer fast, og brukes som et slags langtidslager for dårlige tider, forklarer Hjelmesæth.

De som har evne til å lagre mye fett på rumpe og lår har redusert risiko for hjerte- og karsykdom i forhold til de som veier like mye, men har mer fett andre steder, som på magen, tyder forskning på.

Svakhet

En viktig svakhet ved studien er at under 10 prosent av deltakerne hadde fedme, det vil si en BMI på 30 eller mer, innvender Hjelmesæth.

Dette er dessuten en tverrsnittstudie der man bare kan si noe om sammenheng mellom variabler, men ikke noe om årsakssammenhenger.

Referanse: 

A-S. Wedell-Neergaard mf: Low fitness is associated with abdominal adiposity and low-grade inflammation independent of BMI. PLOS One. 17. januar 2018. Phttps://doi.org/10.1371/journal.pone.0190645

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Slik ble studien gjort

Denne studien besto av spørreskjema og måling av høyde, vekt og midjemål. I tillegg ble blodprøver analysert. Deltakerne ble også plassert på en ergometersykkel, og testet for maksimalt oksygenopptak.

De som hadde kjente hjertelidelser, moderat forhøyet blodtrykk, brystsmerter eller gikk på medisiner for blodtrykk eller hjertesykdommer, ble ekskludert. Det samme ble gravide og de som hadde muskel-  eller leddsmerter.

Annonse

Annonse