Seg selv nærmest
Du er utgangspunktet og har selvsagt 100 prosent av dine egne gener. Disse genene gjør at du er nettopp deg. Oppførselen din kan modifiseres ved kultur, men det genetiske utgangspunktet endres ikke av den grunn. Vi sier at r=1.
Du får halvparten av genene dine fra mor og halvparten fra far. Vi sier at r=0,5.
Du overfører halvparten av genene dine til barnet ditt. Derfor er du like mye i slekt med barna dine som med foreldrene dine. Altså er r=0,5.
Barnet ditt overfører bare halvparten av sine gener til barnebarnet ditt. Altså halvparten av den halvparten du deler med barna dine. Dermed er du nærmere i slekt med barnet ditt enn barnebarnet ditt. For barnebarnet er derfor r=0,25. Det er like nær slekt som
For oldebarn og søskenbarn er r halvparten av det igjen, altså r=0,125.
Så mye er du i slekt
r= 1 Deg selv (og eventuelt en identisk tvilling)
r= 0,5 Foreldre, barn, søsken
r= 0,25 Barnebarn, halvsøsken, onkler og tanter, nieser og nevøer
r= 0,125 oldebarn, søskenbarn
Derfor er det for eksempel viktigere for deg at et barnebarn fører genene sine videre enn at et søskenbarn gjør det.
Dette har ingenting med moral å gjøre. Det er mer eller mindre ren matematikk. Vi forutsetter monogame forhold.
Det er den gamle historien. Datteren i huset drar hjem en kjekkas og forkynner at han er hennes livs kjærlighet.
Men moren vil helst at hun velger den trauste karen med de lovende fremtidsutsiktene eller kanskje rikingen fra den gode familien.
Nå viser det seg at søsteren din sannsynligvis er enig med mor. Søsteren din vil gi deg en traust partner også. Dette til tross for at både mor og søster begge helst vil ha en kjekkas selv.
Alt handler til sist om genetikk og matematikk.
Traust til søster og datter – kjekkas selv
Professor Leif Edward Ottesen Kennair og førsteamanuensis Robert Biegler ved Psykologisk institutt ved NTNU forsker på hvorfor du og jeg er som vi er. I det siste har de sett mye på hvorfor vi velger de partnerne vi gjør.
– For sin egen partner vil kvinner prioritere et attraktivt utseende, som tyder på god helse og mulighet for å føre genene videre. Samtidig vil de prioritere egenskaper i søsterens partner som kan gi direkte fordeler for hele familien, forklarer Kennair.
– Dette stemmer overens med tidligere undersøkelser der vi har sammenlignet mødre og døtres valg, sier han.
Dette visste altså forskerne var sånn for forholdet mellom mødre og døtre etter å undersøkt saken for flere år siden. De vet til og med hvorfor og kaller den «Julie-effekten» etter konflikten mellom Julie og moren Lady Capulet i Shakespeares drama.
– Vi ser en konflikt mellom mor og datter på grunn av motstridende interesser, sier Biegler.
Moren i Romeo og Julie vil helst at Julie skal gifte seg med Paris fra en god familie. Julie vil ha kjekkasen Romeo fra erkefiendens side.
Men nytt er det at du finner de samme motstridende interessene mellom søstre.
Undersøkte søstre
Bakgrunnen for den nye innsikten er en undersøkelse som forskerne foretok blant kvinnelige studenter og søstrene deres.
Deltakerne skulle rangere 133 ulike egenskaper som kunne beskrive en perfekt partner for dem selv eller søsteren. En lignende undersøkelse ble gjennomført blant mødre og døtre for noen år siden.
– I stor grad liker kvinnene de samme egenskapene for idealpartneren, både for seg selv og sin søster. Karakteristikkene trofast, lojal, ærlig, til å stole på og trygg scorer høyest når kvinnene skal peke ut en idealpartner, sier Biegler.
Men noen forskjeller er klare:
– Kvinnene så karakteristikker som forståelsesfull, medfølende, ansvarlig, hjelpsom, fornuftig og snill som viktigere for søsterens partner enn for sin egen, sier Biegler.
Samtidig så de karakteristikker som åpenhjertig, humoristisk, sjarmende, seksuelt tilfredsstillende og morsom som viktigere for sin egen partner enn for søsterens.
– Mødre og søstre er i stor grad enige om hva som er best. Men søstre rangerer for eksempel humoristisk atskillig høyere enn mødre gjør, mens mødre legger enda større vekt på ansvarsfullhet, sier Biegler.
Slektningens partner må bidra direkte
Grunnen er egentlig enkel. Du er nærmere i slekt med dine egne unger enn med ungene til søsteren din eller med barnebarnet ditt. Overføringen av dine egne gener er til sist det viktigste.
Du deler så mye genmateriale med slektningene dine at det ikke er likegyldig hvem de får unger med. De fører også deler av genene dine videre. Men de får ikke stå i veien for din egen direkte videreføring av genene.
– Den ideelle partneren for søsteren eller datteren din må ikke tappe ressurser fra deg selv og dermed minske sjansen for at dine egne gener kan overføres videre. Helst bør han direkte øke dine egne sjanser.
– Dette kan delvis veies opp dersom søsteren eller datteren din vinner svært mye på å velge en bestemt partner og på den måten får spredd deres felles gener betraktelig mer effektivt, påpeker Biegler.
Men en fordel for søsteren din vil sjelden oppveie for dine egne reduserte sjanser. Normalt vil du ha størst genetisk fordel av at en slektning velger en partner som kan gi direkte fordeler for deg selv i form av for eksempel rikdom eller status.
Du vil ikke bruke penger eller andre ressurser på å fostre opp ungene til søsteren din eller datteren din, med mindre dette er en betraktelig fordel for spredningen av deres felles genmateriale. Da vil du oftest heller bruke de ressursene på å øke overlevelsen og statusen til dine egne barn eller endatil få flere reproduktive unger selv.
– Du ser helst at datteren eller søsteren din velger en som kan bidra til oppfostringen av dine andre barn og barnebarn, eller som i hvert fall ikke blir en byrde, mener Kennair.
Det betyr også at mannen bør være til å stole på, ta vare på barna, helst være finansielt sterk og gjerne ha en sosial status som ikke reduserer dine eller etterkommernes sjanser til å spre genene videre.
Din egen partner kan bidra indirekte
Så hvorfor vil du helst ha en kjekkas selv?
Den underliggende sannheten endrer seg ikke. Fremdeles er det viktigste at du fører dine egne gener videre.
– Det viktigste for deg selv blir å finne en partner som kan gi deg attraktive barn som overlever. Disse må bli attraktive nok til å føre sine gener til neste generasjon i størst mulig grad, sier Kennair.
Derfor er det mer spennende for deg selv med den muskuløse kjekkasen enn det er med den kjedelige nerden.
– En sunn kjekkas har antakelig god helse, er en attraktiv partner for andre og kan overføre de underliggende genene til barna dine, forklarer Kennair.
Barna dine kan altså også bli mer attraktive enn om du velger den trauste nerden. Det er fint å ha en stabil mann, men til sist blir du tiltrukket av den kjekke mannen isteden.
Prøver å påvirke
Nå er det ikke sikkert du velger kjekkasen til sist. For moren din eller søsteren kan prøve å påvirke deg til å velge en annen partner enn den du selv liker best. Det gjelder også i vårt samfunn der vi liker å tenke at vi velger vår egen partner.
Om du velger å lytte til dem, er noe helt annet. Det kan for eksempel avhenge av din egen livssituasjon, eller om familien nekter å gi deg økonomisk støtte eller annen hjelp om du velger å gå for kjekkasen uansett hva de mener.
Ikke et moralsk spørsmål
Kennair og Biegler beveger seg inn på et område som ofte vekker sterke følelser. Men ingenting av dette er et spørsmål om moral, bare om å føre genene sine videre.
– Mennesker som ikke oppførte seg slik, er blitt valgt vekk gjennom generasjonene. En større andel av dem fikk rett og slett ikke overført sine gener til en ny generasjon. Dermed er deres bidrag til genpoolen blitt mindre og mindre, sier Kennair.
Men for dem som likevel ønsker å se på det hele med moralske øyne, blir det bare verre.
Ligger latent i oss
Best for deg selv er det nemlig selvsagt om den kjekkasen du har sett deg ut også er en snill og stødig kar med gode fremtidsutsikter.
Men det er ikke sikkert at du bare kan plukke en som har absolutt alt, vet du. En sånn perfekt kar kan for eksempel foretrekke søsteren din. Eller moren din. Det kan være en del av grunnen til at de ikke unner deg denne kjekkasen.
For kanskje er søsteren din interessert i at du skal velge en annen partner sånn at kjekkasen din blir tilgjengelig for henne isteden. Det trenger ikke være noe hun tenker på, og det er slett ikke sikkert at hun egentlig prøver å stjele typen din.
Den samme underliggende mekanismen kan til og med fremdeles finnes hos moren din, selv om hun ikke lenger selv er i reproduktiv alder. Det ligger latent i dem begge to, akkurat som det gjør i deg selv.
Det er et resultat av konkurranse. Dette har gjennom generasjonene gitt de beste resultatene, uavhengig av moral.
Ingen sier at noe av dette nødvendigvis er bevisst. Det er et resultat av genetisk overføring gjennom alle generasjonene før deg. Moren din og søsteren din søker den best mulige partneren også.
Likestilt, men likedan
Kanskje er det mest interessante at dette også gjelder i et forholdsvis likestilt samfunn som Norge, der kvinnene i stor grad er økonomisk uavhengige og velger sine egne partnere.
Kvinner i Norge er i dag stort sett selv i stand til å forsørge både seg selv og ungene sine. Men de ser ut til å bli tiltrukket av partnere med nøyaktig de samme egenskapene som kvinner i land der familien velger. I de færreste kulturer har kvinnene noe særlig valg.
– At kvinner velger partner selv hører til unntakene. I de aller fleste kulturer er det ikke slik, sier Kennair.
I de fleste kulturer vil moren som oftest få viljen sin. Men forskernes hypotese er at jo sterkere kontroll foreldre har over barna sine i en kultur, dess sterkere er også konflikten mellom søstre.
– Hvis du ikke kan vinne over mor, har du fremdeles en sjanse til å vinne mot søsteren din. Jo mindre sjanse du har til å vinne én konflikt, dess hardere må du kjempe for å vinne den andre, forutser Biegler.
Men selv for selvstendige norske kvinner kan det være en fordel at partneren ikke stikker av og overlater nesten alt ansvaret for ungene til deg. Det kan også redusere dine sjanser for å spre genene dine best mulig.
Kanskje skulle du gjerne ha hatt flere unger om du hadde hatt råd. Eller kanskje blir sønnene dine noen fattigfranser som ikke får støtte fra andres mødre.
Til sist er likevel norske kvinner mer tiltrukket av kjekkaser enn av de kjedelige, snille og stødige. De samme egenskapene som i generasjonene før oss ga størst genetisk suksess, understreker de to.
Referanse:
Robert Biegler and Leif Edward Ottesen Kennair: Evolutionary Behavioral Sciences. Sisterly Love: Within-Generation Differences in Ideal Partner for Sister and Self. Evolutionary Behavioral Sciences, januar 2016, doi: 10.1037/ebs0000060. Sammendrag
