Titusenvis av demonstranter har de siste dagene protestert mot fengslingen av Istanbuls ordfører, Ekrem Imamoglu, som anklages for korrupsjon og terrorstøtte. Tilhengerne hans kaller anklagene grunnløse og politisk motiverte.

– Vi er vitne til en befolkning som er lei av utviklingen og som forsøker å ta tilbake den tyrkiske rettsstaten, sier seniorforsker Pinar Tank ved Institutt for fredsforskning (Prio).

Studenter og kvinner er sinte

– Sinnet er særlig stort blant studenter. Det er de som har tapt mest som følge av et sviktende utdanningssystem, og 25 prosent av ferdigutdannede står nå utenfor arbeidsmarkedet og har svært lite framtidshåp, konstaterer Tank.

– Det er også mange kvinner som står på barrikadene, og det er interessant. Det har vært en økning i kvinnedrap de siste årene, uten at det har fått konsekvenser for mange av drapsmennene. Mange kvinner føler at de har lite å miste, sier Tank til NTB.

Farlig utfordrer

At regimet gikk til det skritt å fengsle Imamoglu akkurat nå, tror hun ikke var tilfeldig.

Det skjedde da det ble kjent at Det republikanske folkepartiet (CHP) ville nominere 53-åringen som sin presidentkandidat.

Neste valg er rett nok først i 2028, men kan bli framskyndet. President Recep Tayyip Erdogan ønsket derfor trolig å kvitte seg med en farlig utfordrer.

Karismatisk og folkekjær

– Erdogan har opp gjennom årene drevet heksejakt på politiske opposisjonelle og andre regimekritikere – ofte bare for å skremme dem. Slik truer han folk til taushet og underdanighet, sier Stian Bromark.

Han er redaktør for Agenda magasin og kom i fjor med boken «Tyrkia – landet mellom to verdener».

– Ved forrige valg var CHP ikke så langt unna å ha en reell sjanse, og da stilte de med en gammel, kjedelig kandidat. Imamoglu er det motsatte – ung, karismatisk og folkekjær. Han er akkurat det Erdogan frykter, sier Bromark til NTB.

Troverdig utfordrer

– Meningsmålinger tyder på at Erdogans parti, AKP, har sviktende oppslutning, og Imamoglu er absolutt en kandidat som kunne ha blitt en troverdig utfordrer, sier Tank.

– Dette tror jeg har å gjøre med flere ting, først og fremst at det de siste par årene har gått så dårlig med tyrkisk økonomi, ikke bedre, slik Erdogan lovet, sier hun.

– Folk ser også hvordan rettsvesenet blir brukt. Bare den siste måneden er hundrevis av opposisjonelle – ordførere, journalister og aktivister – satt i fengsel, ofte beskyldt for terrorvirksomhet, påpeker Tank.

– Med Imamoglu har man nå en leder som kan stå for noe annet enn dette, som man kan samles rundt, og det er dette som er forskjellen på det som skjer nå og det som skjedde under opptøyene i 2013. Da var det ikke var en tydelig lederskikkelse, sier hun.

Høyst usikkert om Imamoglu kan stille

Om Imamoglu overhodet får anledning til å stille til valg som CHPs kandidat, er høyst usikkert, mener Bromark.

– Presidenten har all makt og kan med bare et knips sørge for at Imamoglu blir etterforsket for et eller annet, og da kan han ikke stille, sier han.

– Det vil bli demonstrasjoner, protester og krav om regimeendring, men trolig vil det ikke endre noe, tror Bromark.

Europa trenger Tyrkia

Utviklingen i Syria, der tyrkiskstøttede opprørere nylig styrtet president Bashar al-Assad, gjør at Erdogan føler seg styrket. Dels også ved at den kurdiske bevegelsen i Syria er svekket, tror Tank.

Europa trenger også Tyrkia for å bygge ut sin egen forsvarsevne. Erdogan føler seg trygg på at han nå kan slå hardt ned på hjemlig opposisjon uten at de europeiske protestene blir så sterke, sier hun.

Det samme skjedde etter at Tyrkia i 2016 inngikk avtale med EU om å bremse strømmen av flyktninger og migranter til Europa, påpeker Tank.

– Den nasjonalistiske selvfølelsen blir nok styrket av utenrikspolitiske seire, men det som avgjør om folk er fornøyde, er at de har mat på bordet og at barna deres får en utdannelse, sier hun.

– Erdogan tar sjansen på at Tyrkias utenrikspolitiske «standing» gir ham en slags beskyttelse, slik at han kan gjøre det han vil internt, men han har ikke nødvendigvis stor støtte internt, sier Tank.

Lovendring eller nyvalg

Bromark tror likevel at Erdogan blir sittende.

– Han kommer til å endre loven, slik at han kan stille til gjenvalg i 2028. Og da vil han vinne fordi opposisjonen er svekket eller splittet, sier han.

Tank er derimot usikker på om Erdogan vil lykkes med å endre grunnloven.

– Det er vanskelig siden han ikke har tilstrekkelig støtte i nasjonalforsamlingen, mener hun.

Sjansen for at Erdogan utlyser nyvalg, er derimot større, tror Tank. Bromark er uansett ikke optimistisk på tyrkernes vegne.

– Det er dessverre god grunn til å være pessimistisk på vegne av det tyrkiske demokratiet, ikke minst nå som autokratier ser ut til å ha bedre vekstvilkår enn på lenge – også i vestlige land, konstaterer han.

LES OGSÅ

Hvorfor stemmer så mange velgere i verden på autoritære menn?

Europeiske land vurderer verneplikt etter Trumps helomvending

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på