Trangbodde barnefamilier har større utfordringer under koronanedstengningen enn familier som har romsligere plass i boligen.
Trangbodde barnefamilier har større utfordringer under koronanedstengningen enn familier som har romsligere plass i boligen.

Trangbodde barnefamilier føler seg mest isolert under koronakrisen

Trangbodde barnefamilier har større utfordringer under koronanedstengningen enn familier som har romsligere plass i boligen, viser en ny undersøkelse.

Undersøkelsen, som er gjort blant barnefamilier i Oslo, tar for seg hvordan nedstengningen av barnehagene har påvirket familiens situasjon, med et spesielt fokus på dem som bor trangt.

– Vi ser et klart mønster av opphopning av ulike levekårsutfordringer som dels knytter seg direkte til bosituasjonen og dels til andre bakenforliggende faktorer som medvirker til at de bor trangt, som også får betydning for familienes opplevelser under den pågående koronasituasjonen. Inntekt og sysselsetting er to faktorer som henger tett sammen med trangboddhet, står det i oppsummeringen fra Forskningsprosjektet REACH ved OsloMet som står bak undersøkelsen.

De trangbodde familiene oppgir både å ha fått lavere inntekt og flere permitteringer, og flere er bekymret for den økonomiske situasjonen.

Isolert og alene

De aller fleste, ni av ti, sier seg helt eller delvis enige i at de klarer seg bra i hverdagen. Her er det kun små variasjoner etter trangboddhet og inntekt.

– Vi ser kun en svak tendens til at de mest trangbodde og de med svakest økonomi i noe mindre grad opplever at det går bra, står det i undersøkelsen.

Men til tross for at de aller fleste oppgir at de klarer seg bra, svarer nesten halvparten av dem som er mest trangbodde, at de er helt eller delvis enige i at familien føler seg mer isolert og alene. Her er tallene én av fire blant alle respondentene.

– Blant de mest trangbodde oppgir hele 70 prosent at de har lite kontakt med naboer. Det kan dermed se ut til at de trangbodde familiene i større grad styrker båndene internt i familien, samtidig som de føler seg mer isolert og har mindre kontakt med naboer i denne situasjonen.

36 prosent av respondentene sier seg helt eller delvis enig i at de opplever det som vanskelig å aktivisere barna på en positiv måte. Tallet for de mest trangbodde er 58 prosent.

Én av tjue husholdninger

I Norge bor én av ti personer og én av tjue husholdninger trangt. Dette er særlig vanlig blant barnefamilier, husholdninger med lav inntekt og innvandrere – og andelen er aller størst i Oslo, der 20 prosent av personer bor i en trangbodd husholdning. I Bergen og Trondheim ligger andelen på rundt 14 prosent.

Ifølge Statistisk sentralbyrå regnes en husholdning som trangbodd dersom antall rom i boligen er mindre enn antall personer, eller én person bor på ett rom. Det regnes også som trangbodd dersom antall kvadratmeter (p-areal) er under 25 kvadratmeter per person.

Spørreundersøkelsen er gjennomført i perioden 3. til 16. april 2020 til alle foreldre med barn i kommunale og private barnehager i Bydel Søndre Nordstrand i Oslo.

Powered by Labrador CMS