Forskere foreslår at foreldre lar barn leke med munnbindene og bruke dem på dukker eller bamser. Det kan gjøre dem mindre skumle.
Forskere foreslår at foreldre lar barn leke med munnbindene og bruke dem på dukker eller bamser. Det kan gjøre dem mindre skumle.

Barn kan bli redde for munnbind. Forskere råder foreldre til å gjøre barna vant til dem hjemme.

Her er rådene som kan gjøre det mindre skummelt med munnbind.

Publisert

Nå ser vi stadig flere bruke munnbind i Norge.

De går rundt med alt fra hjemmelagede munnbind til profesjonelle operasjonsmasker. Noen av dem dekker nærmest hele ansiktet, som for enkelt kan gi assosiasjoner til selveste Darth Vader.

For noen barn kan alle disse maskene oppleves som ganske skummelt.

Nå som europeiske smittevernmyndigheter ber Norge om å vurdere bruk av munnbind, som Aftenposten skriver, kommer vi kanskje til å se flere av dem på gata i tiden fremover.

Hva gjør dette med frykten for korona generelt, og frykten for masker spesielt? Og blir barna spesielt redde?

Tildekkede ansikter er vanskelige å kjenne igjen

En av grunnene til små barn kan reagere på masker, er at evnen til å gjenkjenne og lese ansikter er mye svakere enn hos voksne, skal vi tro professor Kang Lee ved Universitetet i Toronto.

Han er professor i utviklingspsykologi og har forsket på nettopp dette med evnen til å gjenkjenne ansikter hos barn.

– Som voksne ser vi på ansikter som en helhet. Hvis noen går med maske, kan jeg fortsatt kjenne dem igjen, selv om halve ansiktet er tildekket. Jeg kan fremdeles gjenkjenne ansiktsstrukturen deres, sier Lee i en artikkel i The New York Times.

Ifølge han, starter utviklingen av disse evnene når barna er seks år gamle. Men de blir ikke like flinke som voksne før de er rundt 14.

Kommer vi til å se folk gå rundt med slike masker på gata?
Kommer vi til å se folk gå rundt med slike masker på gata?

Store neser og små øyne

Barn som er yngre enn seks år, har mer fokus på individuelle trekk i ansiktet enn på hele ansiktet, forklarer han.

– For eksempel fokuserer de heller på størrelsen på nesa, eller formen på øynene, sier han til The New York Times.

Han viser til studier der barn ble bedt om å se på bilder av ansikter som var delvis tildekket. Disse studiene viser at de kan få problemer med å gjenkjenne kjente fjes når noen av ansiktstrekkene er borte.

Viktig å kunne lese ansiktsuttrykk

For et lite barn er det viktig å se foreldrenes ansikter for å kunne lese ansiktsuttrykkene deres, ifølge norsk forsker Hanne Cecilie Braarud.

– De trenger å få bekreftelse, sier hun til forskning.no.

– Se for deg et barn som står i bunnen av et klatrestativ og kikker opp. Er det egentlig trygt å starte den lange ferden mot toppen? Her vil barnet bruke foreldrenes emosjonelle ansiktsuttrykk som guide for å forstå om det er ok eller ikke, sier hun.

Hanne Cecilie Braarud er førsteamanuensis ved NORCE, Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, Vest.
Hanne Cecilie Braarud er førsteamanuensis ved NORCE, Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, Vest.

Braarud er psykolog og forsker ved NORCE Norwegian Research Centre AS. Hun hun mener slike bekreftelser kan forsvinne bak ansiktsmasker, noe som kan gjøre barna utrygge.

– De mister muligheten til å hente informasjonen fra foreldrene sine, som de trenger både i forhold til å få bekreftelse og tilbakemeldinger på egne følelser og handlinger, sier Braarud.

Barn har også behov for å bli regulert følelsesmessig. Både det å ha øyekontakt og få tilbakemelding fra foreldre gjennom ansiktsuttrykk er en viktig del av dette helt fra fødselen av.

– Selv om de yngste barna ikke har utviklet språklig begrep på følelser enda, får de likevel bekreftelse på egne følelser og handlinger, sier Braarud.

Må ikke overdrive

Forsker og psykolog Helge Holgersen mener de amerikanske forskerne overdriver frykten barn kan få av masker.

– Å si at barn blir redde for ansiktsmasker og munnbind, er å fraskrive dem evner, synes han.

Holgersen mener barn fra tre- til fireårsalderen vil klare å kjenne igjen og tolke folk de kjenner fra før, selv om de har på seg masker.

– Munnbind er jo ganske nøytrale. Det er noe annet med masker vi bruker på karneval eller til Halloween, sier han.

Frykten for klovner

Ifølge Holgersen finnes det generelt lite forskning på barn og masker, men at det i hvert fall finnes forskning som viser at barn kan være redde for klovner.

Ifølge dansk forskning er det flere av oss som er redde for klovner fordi de ligner litt, men ikke helt, på oss mennesker.

Råd til foreldre om masker og små barn:

Her er åtte råd fra forskerne Harold Koplewicz og Christopher Willard, gjengitt fra artikkelen i The New York Times:

1. Ta masken av og på, litt som titt-tei-leken.

2. Fortell at folk som bruker munnbind, gjør det for å hjelpe andre. Sammenlign det med noe barna selv gjør for å hindre smitte, som å vaske hendene for eksempel.

3. Anerkjenn at det er skummelt med munnbind. Og at det er helt ok å bli redd.

4. Foreslå at barnet selv setter på seg munnbindet.

5. La barna designe sitt eget munnbind, med ulike farger og stoff. Prøv dem på og ta dem av, lek med dem hjemme. Test også hverandre, på hvor gode dere er til å se om personen bak er lei seg, sint, glad eller tullete med bare å se hverandre i øynene.

6. Gi barna honnør for å stille spørsmål. Fortell dem at det alltid er ok å spørre, også på nytt.

7. Sammenlign munnbindene med dem som superheltene bruker. Forklar dem at leger og sykepleiere er superhelter som redder folk og at munnbindene er en del av uniformen deres. Fortell dem at sammen kan vi også være superhelter som beskytter hverandre for virus med å bruke munnbind en kort stund.

8. Bruke dukker eller bamser, der den ene er blitt syk, mens den andre skal hjelpe til. Det er en måte for barna å ta de bekymringene som er i hodene deres, og dele det med flere. Det er noe foreldrene kan gjøre med barna også.

De har ofte masker som kan være ganske skumle. De har overdrevne smil som går over hele ansiktet, oppspilte øyne og uttrykk som er vanskelig å forstå.

– Da kan barn bli redde, og det kan bli ganske voldsomt, sier Holgersen.

Men det er noe helt annet med nøytrale ansiktsmasker som for eksempel munnbind.

- Da tror jeg de heller kommer til å begynne å le, sier han.

Voksne kan også bli bekymret

Det er ikke bare barn som kan oppleve frykt når de ser folk på gaten med ansiktsmasker og munnbind.

– Voksne kan også oppleve det som ubehagelig eller fremmedgjørende, sier Hanne Cecilie Braarud.

– Dette handler om kultur, sier hun

I en del asiatiske land for eksempel, er bruken av munnbind og masker daglig kost, selv i tider der det ikke er fare for koronasmitte. Der tar folk på seg munnbind de dagene det er ekstra forurensning i lufta, for eksempel.

– Men her i Norge er bruk av munnbind sjeldent. Og i forhold til korona-situasjonen som gjør oss mindre sosiale enn vanlig, kan bruk av munnbind skate ytterligere fremmedgjøring for enkelte, sier Braarud.

Helge Holgersen er forsker og psykolog ved Institutt for klinisk psykologi, Universitetet i Bergen.
Helge Holgersen er forsker og psykolog ved Institutt for klinisk psykologi, Universitetet i Bergen.

Munnbind skaper katastrofetenkning

Det vil altså være ganske uvant for oss nordmenn når familie, venner og medborgere der ute begynner å gå med masker – både for voksne og barn.

Helge Holgersen mener katastrofetenkningen kan bli større hvis flere begynner å gå med masker.

– Du blir jo minnet på det hele tiden, at det finnes noe farlig der ute i luften som vi verken kan se eller ta på, sier han.

– Det skaper på en måte et drama rundt seg. Men samtidig kan det tenkes at vi blir vant med det, og at frykten dermed vil avta.

Holgersen minner om at barns frykt ofte henger sammen med at voksne blir redde. Så hvis mamma og pappa møter andre koronamaskerte folk med ro og fred, vil det virke beroligende på barna.

– Frykt smitter. Så lenge vi voksne er redde, blir barna våre det også, sier psykologen.

Stiller seg negativ til munnbind og ansiktsmasker

Holgersen har tidligere forsket på behandlingsformer innenfor psykoterapi og spesialisert seg på barn. Han er også klinisk psykolog.

– Som medisiner er jeg skeptisk til bruk av maske og munnbind, sier han.

Han tenker spesielt på dersom barn skal begynne å bruke det.

– Hvis det blir for mye lek og klatting på masken, blir det jo mer smitte, påpeker han.

– Barn vil jo ofte ta på mamma. En toåring for eksempel vil jo helst helt opp i ansiktet å kjenne på deg.

Han tror at det blir mye mer tafsing og dermed større smittefare med munnbind, enn uten.

Her kan du se en kort video om koronabekymringer for barn, laget av Hanne Cecilie Braarud og Dag Nordanger (RVTS Vest):