Etter et år preget av velgerflukt av historiske dimensjoner, kan 2023 bli nok et bratt år for Arbeiderpartiet og Senterpartiet, mener valgforsker Johannes Bergh ved Universitetet i Oslo.

– Det er fare for det. De starter i alle fall i motbakke, sier Bergh til NTB.

Grunnrenteskatten, strømprisen og den galopperende prisveksten er blant sakene på den politiske dagsordenen for 2023. Men aller viktigst for regjeringen er trolig dette:

Hvordan skal Ap-Sp-regjeringen snu motgang til medgang og gjenvinne velgernes tillit?

LES OGSÅ

De arbeidstakerne som hadde det bra fra før, fikk det enda bedre etter pandemien

Må endre dynamikken

For at Støre og kompani skal greie dét, må den politiske dynamikken endres, mener Bergh.

– Sammen greier ikke Arbeiderpartiet og Senterpartiet å gi velgerne gode svar på problemene de står oppe i, påpeker valgforskeren.

Han mener en viktig grunn til at velgerne har forlatt regjeringspartiene, er inntrykket av mangel på handlekraft.

– Det er et stort problem. Selv om de gjør et kraftfullt tiltak nå, for eksempel på strøm, kan de likevel få kritikk for å være bakpå.

Valgforsker Jonas Stein ved Universitetet i Tromsø mener at Støres store problem er at regjeringen ikke står sammen bak et felles krisebudskap.

Doble signaler

I stedet taler den med to tunger og ber folk stramme inn livreima samtidig som den øser ut penger til egne yndlingsprosjekter, som reversering av kommunesammenslåing.

– Støres store utfordring er helheten. Nå virker det som om ikke alle er med på dugnaden. Hele regjeringsteamet må ha en felles forståelse av krisen og hvilke nødvendige ofre man må gjøre. Det kan bety at egne favorittprosjekter må utsettes eller stoppes. Selv om det vil smerte, sier Stein.

– Selv om det betyr å legge valgløfter på hylla?

– Det kan man gjøre om det er nødvendig. Det har andre regjeringer tidligere lykkes med.

Den store testen

Både Bergh og Jonas Stein tror at kommunevalget til høsten vil bli den store testen for regjeringspartiene. Ap og Sp har til sammen brorparten av ordførerne i landet, 279 av 356, men et glupsk Høyre har for lengst kastet seg inn i kampen for å jafse til seg flest mulig, særlig i de større byene.

– Lokalvalget blir det viktigste når det gjelder norsk politikk i 2023. Det vil være et mål på hvordan det står til med regjeringen, sier Bergh.

– Det var gjennom gode resultater i kommunevalget i 2011 at Erna Solberg bygget seg opp til å vinne valget i 2013, påpeker Stein.

Begge tror dagens målinger allerede viser hvilken vei det bærer.

– Ap og Sp vil nok ikke slippe unna bølgen av misnøye mot regjeringen. Men i tillegg vil jo lokale forhold og saker spille inn. Senterpartiet har mange ordførere, og mange av dem er nokså populære, sier Bergh.

Slå sprekker?

Samtidig kan et dårlig valg få konsekvenser for regjeringssamarbeidet.

– Det er vanskelig å se for seg at det ikke vil påvirke stemningen og samarbeidet på et eller annet vis, mener Bergh, som samtidig peker på at det er en innebygd spenning mellom reformpartiet Ap og reverseringspartiet Sp.

– Utad framstår de som enige. Men det er en motsetning mellom de to partiene som ingen av dem kommer særlig godt ut av. Og de lykkes jo ikke med å kommunisere med velgerne og komme med et budskap som de setter pris på.

Krigen i Ukraina

Samtidig legger den snart ett år lange krigen i Ukraina og dens ringvirkninger viktige premisser for politikken.

– Vi må være forberedt på det utenkelige, sa finansminister og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum til NTB i romjula.

I tillegg har hans departement ikke tatt nok høyde for prisveksten i statsbudsjettet for 2023. Der kan det komme til å mangle så mye som 25 milliarder kroner, ifølge SSB.

Det kan bety nye innstramminger.

– Hvis det blir strammet inn enda mer på områder som betyr noe for folk, vil nok regjeringspartiene miste enda flere velgere, spår Johannes Bergh.

LES OGSÅ

En av ti hadde lavinntekt i 2021