– Hvis Norge har lagt sin sikkerhetspolitiske skjebne i amerikanske hender fordi man trodde USA var et liberalt demokrati, så er det premisset borte ved en ny Trump-periode, sier Restad, som er førsteamanuensis ved Oslo Nye Høyskole.

Begge de store partiene anser det amerikanske presidentvalget i november som et skjebnevalg i landets historie. Trump og hans rådgivere har overfor flere amerikanske medier vært ærlig om hva han vil gjøre dersom han blir president igjen.

Diktator

Time Magazine tegner et bilde av et USA som blir drastisk forandret dersom republikanernes kandidat får sjansen: Massedeportasjon av illegale innvandrere, sparking av statsadvokater som ikke vil følge presidentens ordre, utarming av embetsverket. 

Delstater som vil forby abort skal få fritt leide, nasjonalgarden skal settes inn i byene etter Trumps eget ønske, og administrasjonen skal fylles med folk som tror på løgnen hans om at 2020-valget ble stjålet. Trump har selv sagt at han ikke vil være diktator – utenom på dag én, ifølge AP.

Den republikanske kandidatens skepsis overfor Nato og internasjonalt samarbeid er også viden kjent, og amerikanske allierte har allerede begynt å fremme sine egne interesser. Restad mener Norge kan velge flere tilnærminger til problematikken.

– Norge kan velge å tenke at man på lang sikt må vende seg mer mot Europa, siden vi ikke kan stole på USA som vår viktigste sikkerhetspolitiske allierte. Det andre alternativet er å knytte seg nærmere bilateralt til USA, uavhengig av Nato, sier hun.

Identitetskrise

Uansett ser hun ikke for seg at Nato vil være grunnmuren for norsk sikkerhetspolitikk i en verden der Trump igjen blir USAs president. Den amerikanske Kongressen har sørget for å innskrenke muligheten hans til å melde USA ut av alliansen, men samtidig kan han vanne ut USAs deltakelse ved å nekte å komme allierte til unnsetning.

– Sånn sett blir det en eksistensiell identitetskrise. Hvem skal Norge være alliert med og hvorfor, spør Restad.

Da den tidligere Ap-toppen Anniken Huitfeldt ble utnevnt som Norges ambassadør til USA i mars, ble hennes personlige egenskaper og det faktum at hun er tidligere politiker vektlagt av både utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).

Restad påpeker at Trump historisk vektlegger lojalitet framfor kompetanse når han oppnevner folk til embetsposter.

– Da vil det jo kanskje være sånn at landene som er nødt til å bevare et godt forhold til Trump er nødt til å være ganske fleksible i tilnærmingen. Sånn sett kan en politiker være et lurt valg.

Skifte i amerikansk handelspolitikk

Allerede har Trump medført et skifte i amerikansk handelspolitikk. Den tradisjonelle frihandelsforkjemperen USA har under både Trump og etterfølgeren Joe Biden trappet opp bruken av tollbarrierer og beskyttet egen industri.

Bidens Inflation Reduction Act (IRA) har fått kritikk av EU, og også påvirket norsk industri. Batteriprodusenten Freyr gikk i 2022 inn for å bygge en gigantisk fabrikk utenfor Atlanta, noe de selv innrømmet var for å nyte godt av IRA-fordeler – og samtidig trappet de ned satsingen i Norge.

– Trump er konsekvent imot frihandel og multilateralt samarbeid, og veldig opptatt av toll og handelsbarrierer, sier Restad.

Fanget opp strømning

Hun påpeker at Biden også har tatt til seg motstanden mot frihandel og globalisering, og at Trump fanget opp en strømning i det amerikanske samfunnet.

– Det har vært masse motstand mot det, det har bare ikke blitt fanget opp av elitene i partiene. Bernie Sanders sa mye av det samme om økonomisk politikk i 2016, riktignok ikke om andre ting, sier USA-forskeren.

LES OGSÅ

Amerikanske stater får ikke tak i legemidler til dødsstraff – det har ført til en ny, kontroversiell metode

Mange deler verdier i et polarisert USA

Få med deg ny forskning:

MELD DEG PÅ VÅRT NYHETSBREV HER!