Nitrogen er et av de vanligste grunnstoffene du møter i hverdagen. Hvert minutt trekker du pusten opp mot tjue ganger og fyller lungene med aller mest nitrogen - og puster det ut igjen.

Lufta rundt oss består av rundt 78 prosent nitrogen og 21 prosent oksygen - men nitrogenet gjør tilsynelatende svært lite, samtidig som det er svært viktig for alt liv på jorda. 

Nitrogen ble kalt kvelstoff fram til 1960-tallet i Norge, nettopp fordi det ikke reagerer med noe i kroppen. Hvis du bare puster nitrogen, blir du kvalt på grunn av mangel på oksygen. 

Minst én stat i USA har begynt å bruke nitrogen-inhalering som henrettelsesmetode.

Nitrogen er ikke giftig i seg selv, så det er noe annet enn farlige stoffer som for eksempel cyanid - giftig gass som tidligere er brukt til henrettelser i USA. 

Henrettelsesmetoder

Amerikanske stater har fortsatt en håndfull henrettelsesmetoder som er i bruk. Den mest brukte de siste tiårene er giftsprøyte.  

Den siste som ble henrettet med den elektriske stol, var Nicholas Sutton i 2020 i Tennessee. Han valgte denne metoden på grunn av skepsis mot giftsprøytene, ifølge New York Times. 

Dette henger sammen med at det har vært eksempler på mange giftsprøyte-henrettelser som har gått galt på forskjellig vis, ifølge The Guardian.

Statene har dessuten begynt å få store problemer med å gjennomføre giftsprøyte-henrettelser. 

– Når delstatene har tatt i bruk nye henrettelsesmetoder, skyldes det vansker med å få tak i de nødvendige, dødelige ingrediensene til giftsprøyte fra europeiske produsenter, sier Hilmar Mjelde til forskning.no. 

Han er professor i statsvitenskap ved Høgskolen på Vestlandet og har spesialisert seg på amerikansk politikk. 

Utstyr og medisin

I mange år har flere forskjellige selskaper ikke villet selge legemidler til bruk i henrettelser i USA, som blant andre Reuters allerede i 2011 rapporterte om.  

Det journalistiske gravenettstedet The Intercept har nylig avdekket hvordan produsenter av medisinsk utstyr som poser og slanger, ikke vil at utstyret deres skal selges til bruk til henrettelser. 

De som skal henrettes, får en cocktail av flere medisiner, og leger trengs til noen steg i prosessen. Den amerikanske foreningen for leger, AMA, er sterkt imot at leger skal bidra til prosessen, ifølge organisasjonen selv. 

– Et av problemene er at leger ikke vil medvirke og at de sliter med å få for eksempel anestesileger til å bistå fordi det strider i mot det legeetiske prinsippet om ikke å skade, sier Ida Kathrine Gravensteen til forskning.no. 

Hun er rettsmedisiner og foreleser ved avdeling for rettsmedisinske fag ved Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo.

Mangelen på legemidler er noe av bakgrunnen for at Oklahoma begynte å undersøke mulighetene for å bruke nitrogen-kvelning som metode allerede i 2015, ifølge BBC. 

Men det var altså Alabama som ble den første staten til å prøve det. Til nå er blitt tillatt i Oklahoma, Alabama, Louisiana og Mississippi, ifølge Death Penalty information center. 

Ikke giftig

Foreløpig har nitrogen bare blitt brukt en eneste gang - i januar 2024. Da ble Kenneth Smith tatt livet av etter å ha blitt dømt til døden for et mord han skal ha begått i 1988. 

Han skal ha fått på seg en maske som gjorde at han pustet inn nitrogen. Ifølge amerikanske politikere som har jobbet for at metoden skal brukes, er den relativt rask og smertefri. 

Masken slipper ut utpust, men skal være tett og ikke slippe inn noe oksygen - kun nitrogen fra en tank.

– Når man puster ut, går det ut gjennom en ventil, sier Gravensteen til forskning.no. 

Dette forhindrer at karbondioksid bygger seg opp i kroppen, og det er først og fremst høye karbondioksid-nivåer i kroppen som skaper fornemmelsen av å bli kvelt, forklarer hun.

Ideen er at karbondioksidet forsvinner ut, men personen får ikke tilført noe nytt oksygen, kun nitrogen, som altså ikke gjør noe i kroppen. I teorien vil man dermed miste bevisstheten relativt fort. 

– Du får et stadig lavere nivå av oksygen i blodet, og du merker det ikke på samme måte som hvis du holder pusten, sier Gravensteen.

Hun peker på at nitrogen sannsynligvis er lett å få tak i, og det krever ingen spesielle hensyn eller lovgivning for å håndtere gassen. 

Dermed er det et praktisk alternativ til giftsprøyten for statene som praktiserer dødsstraff. 

Flere nitrogenprodusenter har erklært at de ikke vil selge nitrogen til dette formålet, men det er usikkert om det påvirker framtiden for denne henrettelsesmetoden, ifølge The Guardian. 

Grunnloven

Ida Kathrine Gravensteen trekker fram formuleringen i det åttende grunnlovstillegget i den amerikanske grunnloven, nemlig bestemmelsen om at folk ikke skal utsettes for cruel and unusual punishment. 

Dette er en helt egen juridisk diskusjon, som du kan lese mer om hos det amerikanske grunnlovssenteret. 

Det betyr noe som «ond og uvanlig straff», som for eksempel Amnesty har oversatt det til. 

– Det er i alle fall ganske uvanlig med den første henrettelsen av sitt slag, sier hun til forskning.no. 

Hun trekker også fram at det er vanskelig å få pålitelig informasjon om hvordan nitrogen-henrettelsen gikk.  

Den «var helt etter boka», og dette er nå en «testet og utprøvd metode», sa statsadvokaten Steve Marshall i Alabama, ifølge New York Times. 

Samtidig beskriver presten Jeff Hood hvordan henrettelsen var forferdelig å se på, varte svært lenge og at det framsto som tortur. Hele beskrivelsen finnes hos USA Today.  Jeff Hood er en selverklært anti-dødsstraff-aktivist.

Andre vitner beskrev det som svært voldsomt og at offeret skal kastet og vridd på seg de første minuttene, ifølge nyhetsbyrået AP. 

Det skal ha tatt 22 minutter fra gardinene til vitnerommet ble åpnet til de ble lukket igjen og henrettelsen var over, ifølge nyhetsbyrået.

Ulykker og nitrogen

Det finnes eksempler på ulykker hvor folk har blitt kvalt av nitrogen svært fort. En kjent ulykke hos NASA førte til at tre teknikere døde på grunn av nitrogen inne i et lite rom i romfergen i 1981 mens den fortsatt var på landjorda. 

Dette var før den første oppskytningen, og ulykken beskrives i detalj hos NASA. 

De skal ha mistet bevisstheten relativt fort inne i dette rommet. Spørsmålet er hva folk som er slike situasjoner, egentlig merker. 

– Jeg vil tro at man har observert enkelte dødsulykker med nitrogengass og så antatt at det er smertefritt og effektivt, hvis man tror på disse narrativene, sier Gravensteen. 

Men det er veldig kontekstavhengig, påpeker hun.

– Hvis du er klar over at du blir kvalt, kan det nok være veldig skremmende. 

Hun peker på at vi ikke vet akkurat hvordan kroppen reagerer på en nitrogenkvelning. For eksempel kan det komme både krampeanfall og oppkast, uansett om man er bevisst eller ikke. 

– Vi vet ikke, det er det som er problemet. 

Hun mener dette viser fram den store, overordnede debatten: Nemlig om det finnes en human måte å ta livet av et menneske på.

Det trengs forskning for å finne ut av dette, men er det mulig å finne ut av? 

– Jeg tviler på at det er noen etisk komité som ville godkjent forskning på dette. 

Hun er heller ikke sikker på om forskning og kunnskap er ønsket her.

– Hvis man innrømmer at man trenger forskning, så innrømmer man på et vis at man ikke aner hva man driver med, sier Ida Gravensteen.

En viktig sak i USA? 

USA-ekspert Hilmar Mjelde forteller at synet på dødsstraff er en av de virkelig store kulturelle forskjellene mellom Europa og USA. 

– I Europa er det en tverrpolitisk enighet mot dødsstraff. 

I 2024 er det presidentvalg i USA. Mjelde forteller at dødsstraff ikke er et tema som diskuteres på prinsipielt nivå. 

– Jeg har fulgt amerikansk politikk i veldig mange år og hører så godt som aldri dødsstraff debattert i media. Det er ingen prinsipiell debatt om dødsstraff i amerikansk offentlighet, selv om 27 stater tillater det. 

I tillegg til å innføre nye metoder som delvis erstatning for giftsprøyten, kan det også være andre hensyn som ligger til grunn. 

– Et argument som brukes, er at man stadig søker etter en mer human avrettingsmetode. Det kan høres ut som en språklig selvmotsigelse, i alle fall for oss europeere. 

Samtidig er synet på rettssystemet ganske annerledes i USA, forteller Mjelde. 

– Amerikansk justispolitikk har alltid handlet primært om å straffe, ikke rehabilitere. Dette forsterkes av at USA er et engstelig land med veldig mye frykt for personlig sikkerhet i befolkningen.

– Det har imidlertid vært en nokså utbredt oppfatning at for mange fanges opp av justispolitikken og at mindre alvorlige lovbrudd straffes med for lange straffer. Derfor så vi en moderat straffereform under Trump.

LES OGSÅ

Du lever livet ditt i aller mest nitrogen – uten å tenke over det

Hva er den verste måten å dø på?