Om lag 12.800 personer valgte i fjor å ta ut alderspensjon da de fylte 62 år. 11.600 personer var mellom 63 og 66 år da de gjorde dette, mens 32.600 personer var 67 år.
(Foto: Frank May/NTB)
Få går av med alderspensjon når de fyller 62 år
Norge fikk 62.600 nye alderspensjonister i fjor, men bare hver femte av dem startet pensjonsuttaket så fort de hadde mulighet.
Av de 62.600 nye alderspensjonistene i 2023, var det nærmere 19 prosent som startet uttaket ved første anledning, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Det utgjør omtrent 11.700 personer.
Svært mange av disse fortsatte imidlertid å arbeide.
Fire av fem jobbet videre
Blant de nye 62-årige alderspensjonistene var 80 prosent i jobb ved utgangen av året.
Andelen synker gradvis med alderen, og blant 66-åringene var 48 prosent i jobb.
Da pensjonsreformen kom i 2011, ble den nedre grensen for alderspensjon senket fra 67 til 62 år for dem som hadde nok pensjonsopptjening. Alderspensjonistene kunne også jobbe mens de tok ut pensjon.
Men mange velger altså å utsette uttak av alderspensjon fram til den gamle grensen på 67 år. I 2023 var det 32.600 personer som startet uttak av alderspensjon ved 67 år.
Flere menn enn kvinner går av tidlig
Langt flere menn enn kvinner tar ut alderspensjon tidlig.
Det er flere årsaker til dette, blant annet at det er en langt høyere andel kvinner som mottar uføretrygd eller offentlig AFP, ifølge SSB. Dette er rettigheter de beholder fram til de blir 67 år.
Det er også en høyere andel av kvinnene som ikke har tjent opp nok pensjonsrettigheter til å kunne starte alderspensjon før de fyller 67 år.
Nye pensjonsregler
I desember i fjor kom det en stortingsmelding som foreslår flere endringer i pensjonssystemet. Et av forslagene er å øke aldersgrensene for alderspensjon fra folketrygden i takt med økningen i forventet levealder.
Det betyr at den nedre aldersgrensen på 62 år med dagens levealdersframskrivninger vil øke med om lag en til to måneder for hvert årskull født etter 1963. Aldersgrensen for ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden ved 67 år vil øke tilsvarende.
Målet er å få flere til å jobbe lenger.
Men hva får det å si?
Ettersom mange av dem som tok ut alderspensjon før de fylte 67 år i 2023, likevel fortsetter å arbeide, ville endringsforslaget i liten grad påvirket avgangen fra arbeidslivet, skriver SSB. Men det ville ha ført til en kortere periode med uttak av alderspensjon ved siden av arbeid.
I løpet av 2023 mottok om lag 1.081.500 personer alderspensjon fra folketrygden, og ved utgangen av året var 983.700 av disse bosatt i Norge. Dette er en økning på 2 prosent sammenlignet med 2022.
