Nordmenns økonomiske trygghet eller utrygghet holdt seg lik i 2024 som året før. Men fortsatt er det mange som sliter.
Folk i matkø ved Fattighuset i Oslo.(Foto: Emilie Holtet, NTB)
NTB.
Publisert
– Det er positivt at det ikke har blitt verre. Men det har heller ikke blitt bedre. Stabiliseringen er spesielt bekymringsfull for de som sliter eller er ille ute økonomisk, sier forsker Krisztina Gyüre ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO, Oslo Met.
Siden 2021 har de kartlagt nordmenns økonomi gjennom sitt trygghetsbarometer.
Den femte hovedrapporten – for 2024 – er nå klar, og viser følgende:
* Halvparten av befolkningen er økonomisk trygge.
* 33 prosent er utsatte, som betyr at de er sårbare for store ekstrautgifter.
* 17 prosent av befolkningen sliter eller er ille ute. Disse har ofte betalingsproblemer, ingen sparepenger og må kutte ned på forbruk og utgifter.
– Alle er rammet av dyrtiden, men det går ekstra hardt ut over de som er dårligst stilt, sier Gyüre.
– Kan tyde på at statlige tiltak virker
Rapporten bygger på en landsdekkende undersøkelse som ble gjennomført i september 2024.
Tallene har nå stabilisert seg på samme nivå som i 2023.
– Det kan tyde på at statlige tiltak begynner å virke ved å dempe effekten av den kraftige prisveksten. Satsene for minstepensjon, alderspensjon, uføretrygd og sosialhjelp har økt, sier Gyüre.
Blant pensjonister, mottakere av uføretrygd, leietakere og i hushold der ingen er i fulltidsarbeid har andelen slitere og ille ute gått ned. Men dette er små grupper i undersøkelsen, understreker forskeren.
I rapporten skriver Sifo at selv om enkelte hjelpetiltak har begynt å virke, gjenstår det mye arbeid for å sikre at sårbare grupper oppnår større økonomisk trygghet.
«For å møte utfordringene som prisveksten har medført, er det ikke tilstrekkelig å videreføre eksisterende tiltak, men de må styrkes, spesielt for barnefamilier, både for par og enslige forsørgere.», skriver forskerne.
– Hvis ikke risikerer vi at økonomisk sårbare hushold blir fastlåst i en vedvarende økonomisk utrygghet, i stedet for å bli løftet ut av den, sier Gyüre.
Advarer mot for høy optimisme
Siden Sifo startet målingene i 2021, har andelen økonomisk trygge sunket fra 65 til 50 prosent.
– Den økonomiske tryggheten har stabilisert seg på et mye lavere nivå enn i juni 2021, før dyrtiden startet, sier Gyüre.
Annonse
Selv om prisveksten nå har gått en del ned, og det ventes flere rentekutt i 2025, advarer hun mot for høy optimisme.
– Vi vet at selv om styringsrenten blir satt ned, kommer ikke rentene til å bli like lave som før dyrtiden. Vi må trolig leve med høye priser og høye boligutgifter også framover, sier forskeren.
Opptatt av hva som skjer i samfunnet?
Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.
