Luis Santiago ved Frelsesarmeens slumstasjon i Oslo kjører ut matposer til hjemmehjelpstjenesten i byen. Bildet ble tatt i november i fjor.(Foto: Stian Lysberg Solum/NTB)
Matkøene øker – forskere peker på ny type fattigdom i Norge
Flere mottakere av mathjelp har jobb, og over halvparten er barnefamilier, viser en undersøkelse. En ny type fattigdom vokser fram i Norge, sier forskere.
NTB.
Publisert
Forskere fra Fafo mener den store pågangen i matkøer rundt om i Norge kan tyde på at vi kan få absolutt fattigdom i landet. I tillegg viser rapporten «Mathjelp på dugnad», som er laget på oppdrag for Nav, at det er stadig flere samfunnsgrupper som trenger mathjelp.
– Vi er vant med å tenke på norsk fattigdom som et relativt fenomen. Det vil si at man har det dårligere, men at man likevel har det nødvendigste. Det at man får en sånn fremvekst av folk som ikke har nok mat, tyder på at vi kan få absolutt fattigdom i Norge også. De mangler rett og slett det livsnødvendige.
Det sier daglig leder Tone Fløtten i Fafo til NRK. Hun er en av forskerne bak rapporten.
Den viser at over halvparten av mottakerne av gratis matposer har barn. I tillegg har 14 prosent av dem som ble kartlagt, jobb.
Den største mottakergruppen har ukrainsk bakgrunn, og det er mange mottakere med syrisk bakgrunn. Hver fjerde mottaker har norsk bakgrunn.
Ny type fattigdom
Det er en annen type fattigdom enn hva forskere er vant med å studere i Norge, påpeker Fløtten.
– Jeg tror vi trenger å se på fattigdom som noe mer enn bare inntektsfattigdom. Nå har ikke inntekten i befolkningen generelt gått ned, men utgiftene økt veldig. Det synes ikke i fattigdomsstatistikken. Vi trenger flere innganger til å forstå den norske fattigdommen.
Det er første gang det er blitt gjennomført en landsomfattende undersøkelse av matutdelingstilbudet og hvem som oppsøker matkøene.
Av de frivillige matstasjonene har så mange som to av tre registrert økt etterspørsel siste halvår, og enda flere har sett en økning siden før pandemien.
Styrke frivilligheten
Nav og frivillige inngikk tidligere i høst en avtale for å styrke samarbeidet om å finne løsninger, slik at de kan møte sårbare grupper bedre.
I Fafo-rapporten kommer det fram at under halvparten av matutdelerne som besvarte spørreundersøkelsen, oppga at de samarbeidet med kommunen.
– De økte levekostnadene gjør at flere trenger hjelp både av Nav og frivilligheten. Derfor er det så viktig at vi står sammen og klarer å bruke hverandres kompetanse for å hjelpe dem som trenger det på best mulig måte, sier Nav-direktør Hans Christian Holte i en pressemelding.
Han sier at hovedinntrykket fra studien er at for mange er matutdelingene ikke et alternativ til Nav, men et supplement til ytelser og bistand fra Nav.