De små tjenesters store betydning

Mindre tjenester, som transport, levering av mat og telefonkontakt, blir ofte oversett når man skal vurdere omsorgstjenester for eldre.

Publisert

De fleste statistikker over eldreomsorg tar bare med de «store» tjenestene – aldersinstitusjon og hjemmetjenester.

Disse to hovedtyper av tjenester blir imidlertid ofte supplert med «mindre» tjenester som for eksempel transport, alarm, mattilbringing, dagsentre og telefonkontakt, som det er liten eller ingen statistisk informasjon om.

Når alle tjenestene ses i sammenheng, slik det er gjort i denne studien, er den samlete dekningen av tilbud langt høyere enn statistikken gir inntrykk av.

Det kommer fram i en ny artikkel i tidsskriftet Journal of Care Services Management, der forskerne har brukt forskjellige datakilder for å skaffe kunnskap om ulike typer omsorgstjenester for eldre i Europa.

Studien viser at det er stor forskjell i hva slags tjenesteprofil de ulike landene har.

Bedre dekning

Større bredde i tjenestetilbudet – med både store og små tjenester – kan dekke store og små behov bedre enn en tradisjonell modell, der de store tjenestene dominerer.

Tilsynelatende detaljer som transport for å komme seg dit en skal, alarm for å føle seg trygg, eller telefonkontakt for å motvirke ensomhet, kan hver for seg være små, men like fullt ha avgjørende betydning for å klare seg i eget hjem.

Det er derfor uklokt å rasjonere tjenester ved å bare gi til de som trenger det mest, og la de mange som trenger små tjenester gå uten noe tilbud.

Familien

Sammenlikninger viser at de nordiske land jevnt over har både et større og et bredere tilbud enn land lenger sør i Europa.

I land med færre omsorgstjenester, der familien forventes å ta det primære ansvaret, tildeles tjenester ikke bare etter behov, men også etter hvilke familieressurser man måtte ha eller ikke ha.

(Illustrasjonsfoto: ngrampublishing.no)
(Illustrasjonsfoto: ngrampublishing.no)

Familien og det offentlige er da i praksis alternative kilder til hjelp, slik tilfellet ofte er i land som Spania og Tyskland, der voksne barn dessuten har et lovfestet ansvar for eldre foreldre.

I land med et større tjenestetilbud slik som i Norden, er det vanlig å få hjelp fra både kommunen og familien – ofte med det offentlige som den primært ansvarlige, og med familien i en støttende rolle.

Den offentlige debatten dreier seg nesten bare om sykehjemmene, i liten grad om det nett av kontakt og tjenester som hver for seg er små, men som til sammen kan forhindre eller utsette institusjonsinnleggelse.

– Fordi vi vet såpass lite om disse tjenestene, står vi dårlig rustet til å forsvare dem når det blir nødvendig. Det er derfor behov for en bedre kartlegging av de små tjenestene og deres store betydning, konkluderer artikkelen.

Referanse:

Sundstöm, Herlofson, Daatland, Hansen,  Johansson, Malmberg, Gonzáles & Tortosa: Diversification of old-age care services for older people: Trade-offs between coverage, diversification and targeting in European countries. Journal of Care Services Management, 5(1) 2011, p. 35-42.