Fra 1975 til 1990 var Libanon herjet av borgerkrig.

Denne krigen var en såkalt stedfortrederkrig – eller proxy-konflikt - som betyr at partene som kjemper mot hverandre er alliert med eller støttet av andre makter. Israel og Syria kriget for eksempel mot hverandre på libanesisk territorium.

Et annet eksempel på slik regional krig i Midtøsten var i nord-Yemen på 1960-tallet, mellom Saudi Arabia og Egypt.

I dag er Libanon en buffer for Europa, både mot trusselen fra IS og flyktningkrisen.

Fem hovedtrusler

Seniorforsker Tine Gade (NUPI) ville finne ut hvorfor Libanon fremdeles står noenlunde støtt fremfor stupet – og hva som kan komme til å dytte landet utfor.

Hun har intervjuet politiske ledere, økonomer, ansatte i internasjonale organisasjoner, akademikerne og journalister i landet.

Hun identifiserte fem hovedtrusler i Libanon: tre sikkerhetstrusler, én politisk og én økonomisk trussel.

• Les også: Mener EU har mislykkes som nabo

IS og Hizbolllah

Borgerkrigen i Syria utspiller seg faretruende nær Libanons grenser. Det lille landet med en libanesisk befolkning på nesten fire millioner har så langt tatt imot omkring halvannen million flytninger fra nabolandet.

– Den første sikkerhetstrusselen er faren for at IS skal åpne en front i Libanon. Hittil har gruppen ansett Libanon som et hvilested, sier Gade.

– Den andre handler om Hizbolllahs innenrikspolitiske ambisjoner og Israelsk frykt for gruppens økende militære makt.

Det har vært bekymring i vesten og i Israel for at Hizbollah skal komme med skjerpede krav om politisk makt i Libanon dersom gruppen vinner krigen i Syria. Gruppen står allerede sterkt i Libanon, der den har både to ministerposter, en gedigen parlamentsblokk og militære styrker som er langt større enn den libanesiske hærens.

Mulighet for konflikt

Men Gade peker på at det ikke er noen ting som tyder på at krigen i Syria skal ta slutt i umiddelbar fremtid. Hizbollah vil derfor være bundet opp i krigen i Syria lenge fremover.

Gruppen har dermed interesse av at Libanon holder seg stabilt, slik at den kan konsentrere innsatsen sin på krigen i Syria.

Likevel er det et visst potensial for konflikt i Libanon. Det er for eksempel ikke utenkelig at Hizbollah kan ta initiativ til en intern eller ekstern konflikt dersom den mister noe som den anser som essensielt for egen overlevelse. Gruppen har alt i alt blitt styrket militært i Syria. Og selv om den har mistet viktige ledere, har nye vokst til. 

• Les også: Hvorfor får islamske ekstremister makt i Midtøsten?

Syrere mot libanesere?

Den tredje sikkerhetstrusselen ifølge Gade er også knyttet til borgerkrigen i Syria.

– Den dreier seg om faren for at frustrasjonen og småkonfliktene som nå eksisterer mellom syrere og libanesere i Libanon skal eskalere.

– Voldshandlinger mellom gruppene skjer allerede, men i mindre skala. Om angrep på syriske flyktninger skulle blitt mer systematiske, ville dette kunne antent det ulmende bålet i landet, sier Gade.

Hun understreker samtidig at syrere er utsatt for diskriminering og at de ofte får ufortjent skylden for sikkerhetsproblemene i Libanon. Dette henger sammen med minnet om borgerkrigen (1975-1990), som mange libanesere gir palestinerne skylden for.

– Libanesere er redde for militarisering av flyktningene, sier forskeren.

– Men vi er i dag veldig langt unna sistnevnte scenario, siden syrerne i Libanon ikke anser at de har noen som helst interesse av å mobilisere seg politisk mot den libanesiske staten eller ta side i den innenrikspolitiske krisen i Libanon.

Den største trusselen

Politisk sett er den største trusselen en gradvis uthuling av demokratiet.

– Landet har hverken president eller et konstitusjonelt parlament, og regjeringen er fullstendig dysfunksjonell. De representative institusjonene er helt låst slik situasjonen er i dag, sier Gade.

–  Jeg anser imidlertid den økonomiske trusselen som den aller farligste -  arbeidsledighet, gradvis økende fattigdom og forvitring av infrastruktur og regelrett farlige sanitære forhold.

• Les også: Hjelp ble til uhjelp i flyktningleirene

Holder stand

Trass i en brokete historie preget av både indre og ytre trusler, står Libanon fortsatt relativt stabilt i en konfliktfylt region.

Gade er ute etter å forstå hva som gjør at landet ikke bryter fullstendig sammen.

– Det er flere grunner til at Libanon er såpass motstandsdyktig. Landet er ikke lenger er en primær arena for regional og internasjonal proxy-konflikt. Motstandsdyktigheten ligger også i et maktdelingssystem der alle har forventninger om å få noe tilbake, og dermed er ikke de ulike partene interesserte i at systemet skal bryte fullstendig sammen, sier Gade og utdyper:

– Kostnaden ved et eventuelt statssammenbrudd har så langt vært så høy at den har forhindret krigsutbrudd. Dessuten har stridende parter i Syria, så vel som internasjonale aktører, interesser i Libanons bankvesen.

Referanse: 

Tine Gade: Lebanon on the brink. NUPI Policy Brief, 23/2016. 

NUPI-seminar om Libanon.