Nye kart over norsk landskap i stadig raskere endring

Nye kart oppdaterer oss på det norske landskapet både til hverdags og fest.

Publisert
Cruiseskip fra hele verden ankommer norske havner for å oppleve fjord, fjell og fossefall. Her fra Ansnes ved Malangfjorden i Balsfjord i Troms. (Foto: Oskar Puschmann / Skog og landskap)
Cruiseskip fra hele verden ankommer norske havner for å oppleve fjord, fjell og fossefall. Her fra Ansnes ved Malangfjorden i Balsfjord i Troms. (Foto: Oskar Puschmann / Skog og landskap)

Tema landskap på Kilden

I forbindelse med lanseringen av de nye temakartene for landskap, har Skog og landskap lagt inn ny funksjonalitet i kartløsningen «Kilden til arealinformasjon».

Temaet Landskap har fått en egen «fane» hvor alle landskapstema er samlet. Andre tema finnes på hovedfanen som heter arealinformasjon. Etter hvert vil løsningen utvides med flere faner for aktuelle tema.

Kilden til arealinformasjon

«Kilden – til arealinformasjon» er en åpen kartløsning fra Skog og landskap.

Målgruppene er offentlig forvaltning, næringsdrivende i jord- og skogbruk og allmennheten. Brukerne kan selv skru av og på kartlag for å kombinere og sammenstille ønsket informasjon i kartet. 

I tillegg til kart fra Skog og landskap finnes det også en rekke kart fra andre nasjonale leverandører. Det er også mulig å velge mellom ulike typer bakgrunnskart, slik som flyfoto, for enklere å orientere seg.

Landskapet gir oss følelsen av tilhørighet til et sted, og er med på å fremme helse, trivsel, rekreasjon og friluftsliv. Landskapet betyr mye for reiselivet og påvirker økonomien, for eksempel gjennom markedsverdien på boliger og eiendommer.

Nye landskapskart fra Skog og landskap skal vise landskapets tilstand og utvikling.

Som andre ressurser bør også landskapet forvaltes på en bærekraftig måte. Det understrekes blant annet i den europeiske landskapskonvensjonen. Den legger vekt på god forvaltning av alt landskap, også hverdagslandskapene, og ikke bare de sjeldne og spektakulære.

- Norge var det første landet som ratifiserte den europeiske landskapskonvensjonen, og dermed forpliktet vi oss til å etterleve den, forklarer seniorforsker Wenche Dramstad ved Norsk institutt for skog og landskap, en av fagpersonene bak de nye landskapskartene.

• Les om: Den europeiske landskapskonvensjonen

Jordbrukslandskapet vårt er et verdifullt historisk arkiv som kan inneholde spor etter hundrevis, av og til tusenvis av år med menneskelig aktivitet. (Foto: Oskar Puschmann / Skog og landskap)
Jordbrukslandskapet vårt er et verdifullt historisk arkiv som kan inneholde spor etter hundrevis, av og til tusenvis av år med menneskelig aktivitet. (Foto: Oskar Puschmann / Skog og landskap)

I stadig raskere forandring

En stor utfordring knyttet til forvaltningen av landskapet, er at det hele tiden forandrer seg. Til enhver tid påvirkes landskapet av mange ulike forhold.

Eksempler på dette er måten vi driver jorda på eller hvordan skogen skjøttes, hvor vi bor og hvordan teknologien og økonomien påvirker oss. Ikke minst er landskapet påvirket av historien og tradisjoner, og av vår opplevelse av hva som er stygt og pent.

- Alt dette får konsekvenser for landskapet, og dermed også for hvordan vi skal forvalte landskapsressursene, påpeker Dramstad, som til daglig er leder for seksjon Landskap ved Skog og landskap og professor II ved Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås.

Påvirkning gir endring. Ifølge landskapsforskerne er utfordringen med dagens landskapsforvaltning at endringene skjer stadig raskere og i et stadig større omfang enn de gjorde før.

- Dette gjør det vanskelig å rope varsko på et så tidlig tidspunkt at det fortsatt er mulig å påvirke prosessene, forklarer Dramstad.

En pluss en avgjørelse gir store endringer

Mange av landskapsendringene vil være et resultat av uavhengige enkeltavgjørelser, slik som for eksempel når en grunneier bestemmer seg for å lage parkeringsplass der det tidligere var gressplen, eller kommunen lager ny sykkelvei til et nytt boligfelt, eller når en bonde slutter med husdyr og den gamle beitemarka gror igjen.

- Effektene av den enkelte avgjørelsen er da ofte ikke så store, men når mange slike mindre endringer summeres opp over større områder, for eksempel på nasjonalt nivå, eller over lengre tidsperioder, slik som over generasjoner, så kan situasjonen fort bli dramatisk, påpeker landskapsforskeren.

Landskapet endrer seg over tid. En ny karttjeneste fra Skog og landskap visualiserer denne endringen. Her vises endringen i landbruksareal mellom 2001 og 2011. (Foto: Skog og landskap)
Landskapet endrer seg over tid. En ny karttjeneste fra Skog og landskap visualiserer denne endringen. Her vises endringen i landbruksareal mellom 2001 og 2011. (Foto: Skog og landskap)

Nyttige kart på nett

For å bidra til en kunnskapsbasert landskapsforvaltning og gode avgjørelser er det nødvendig med et godt datagrunnlag. De nye landskapskartene fra Skog og landskap er ment å bidra til dette ved at relevant informasjon blir lettere tilgjengelig.

Wenche Dramstad er seniorforsker ved Norsk institutt for skog og landskap og professor II ved Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås. (Foto: Lars Sandved Dalen / Skog og landskap)
Wenche Dramstad er seniorforsker ved Norsk institutt for skog og landskap og professor II ved Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås. (Foto: Lars Sandved Dalen / Skog og landskap)

- Skog og landskap har i mange år produsert landskapskart, men disse har ikke alltid vært like lett tilgjengelige for alle. Nå som landskapskartene blir en del av våre felles karttjenester, blir kartene mye lettere tilgjengelige, forteller Dramstad.

Kartene for det nasjonale referansesystemet for landskap dekker våre ti jordbruksregioner, 45 landskapsregioner og 444 underregioner. Disse kartene har vært å finne på Skog og landskaps nettsider en stund allerede.

- Det nye nå er at vi får en egen fane der landskapskartene samles og suppleres med seks nye temakart. Disse kartene bygger på data fra en rekke ulike kilder, blant annet arealressurskartet AR5, overvåkingsprogrammet 3Q, og produksjonstilskuddsregisteret til Statens landbruksforvaltning, forklarer Dramstad.

De nye kartene viser blant annet utviklingen i størrelsen på jordbruksarealet og antallet jordbruksforetak i kommunene i perioden 2001 – 2011. Dette er informasjon som gjør det mulig å raskt få et overblikk over endringstrender i ulike deler av landet.

- Målet vårt er å kunne tilby flere slike temakart i fremtiden, og at de kan være til nytte for alle som arbeider med eller er opptatte av forvaltningen av landskapet, avslutter Dramstad.