Store utmarkseiendommer mangler eiere

Norge har 5413 eiendommer over 1000 dekar som ikke står i Landbruksregisteret. Dette tilsvarer en femtedel av Norges landareal.

Publisert
Det er i Sogn og Fjordane vi finner flest av de største eiendomsteigene uten klart definerte eiere. (Foto: Kari Stensgaard / Skog og landskap)
Det er i Sogn og Fjordane vi finner flest av de største eiendomsteigene uten klart definerte eiere. (Foto: Kari Stensgaard / Skog og landskap)

Landbruksregisteret

Landbruksregisteret er Statens landbruksforvaltnings database som inneholder informasjon/ grunndata om landbrukseiendommer, personer og foretak, samt eventuell sammenheng mellom disse enhetene.

Registeret omfatter i all hovedsak alle landbrukseiendommer som driver aktivt landbruk, med tilhørende matrikkelenheter.

70 prosent av disse eiendommene, og 80 prosent av arealet, mangler klart definerte eiere eller eiendomsgrenser.

Det kommer fram i en ny rapport fra Institutt for skog og landskap, som tar for seg eiendom over 1000 dekar som ikke står i Landbruksregisteret.

Over 95 prosent er utmark i form av snaumark, myr, uproduktiv skog, vann og breer. Bare fire prosent - 2,4 millioner dekar - er produktiv skog, og kun 0,1 prosent er jordbruksareal.

Mest i Sogn og Fjordane

Mesteparten av arealet, og de fleste eiendomsteigene, befinner seg på Vestlandet; i Sogn og Fjordane og Hordaland, og i Nord-Norge; i Nordland og Troms.

Sju av ti eiendommer er på mellom 1000 og 5000 dekar, mens over halvparten av arealet består av de 210 største eiendommene, som hver er på over 50 000 dekar.

I Sogn og Fjordane er det 51 eiendommer på over 50 000 dekar, mens Oslo, Akershus og Østfold ikke har noen eiendommer over 20 000 dekar. De tre østlandsfylkene har til sammen seks eiendommer på over 5000 dekar som ikke står i Landbruksregisteret.

- Det er i Sogn og Fjordane vi finner flest av de største eiendomsteigene. Mye fjell og vidde gir mye utmark, forklarer Henrik Forsberg Mathiesen, rådgiver på Seksjon areal og eiendom ved Skog og landskap.

I fylker med mye fjellområder og skogsområder med lav produktivitet er informasjonen om både eiendomsgrenser og eierforhold gjerne av dårligere kvalitet i enn i områder med mye jordbruk og produktiv skog.

- Det skyldes at områder med mye utmark ikke ble prioritert i den opprinnelige kartleggingen, forklarer Mathiesen.

Lite boliger

Henrik Forsberg Mathiesen. (Foto: Lars Sandved Dalen / Skog og landskap)
Henrik Forsberg Mathiesen. (Foto: Lars Sandved Dalen / Skog og landskap)

Nær halvparten av eiendommene - nesten en tredjedel av arealet - er ubebygd. Bare 13 prosent av de store eiendommene er bebygd med én eller flere boliger.

Så mange som 3775 av de i alt 5413 eiendomsteigene i rapporten faller utenfor kategorien «Eiendommer med klart definert eier».

Det vil si at sju av ti eiendommer i utvalget, og nær 80 prosent av det samlede arealet, ikke er registrert med et entydig eierforhold.

Det var for å styrke kunnskapsgrunnlaget om eiendommer med mye utmark Landbruks- og matdepartementet i 2009 ba Statistisk Sentralbyrå og Skog og landskap om å utvikle en landsdekkende oversikt for arealressurser og eiendomsteiger.

Datasettet ble etablert i 2010, og inkluderer i dag alle eiendommer og teiger på over fem dekar som ikke i sin helhet er klassifisert som vann.

Nå har forskerne sett nærmere på en gruppe eiendomsteiger som tidligere har vært lite gjenstand for offentlige utredninger.

- De store utmarksarealene har ikke vært registrert gjennom ordninger i landbruksforvaltningen, og har ofte vært mangelfullt registrert, derfor var det et ønske om å sammenstille informasjon om disse, avslutter Mathiesen.

Referanser:

Mathiesen m.fl: Arealstatistikk: Eiendommer og utmark over 1000 dekar uten tilknytning til Landbruksregisteret, rapport fra Skog og landskap 21/2013.

Lågbu m.fl: Arealstatistikk: eiendommer og utmark, rapport fra Skog og landskap 14/2012.