Ukjente mengder karbon i jord

Store mengder karbon er lagret i skogsjord og landbruksjord og representerer et stort potensielt lager av klimagasser. Og ingen vet hvor mye det er.

Publisert
For å undersøke hva slags jord det er tas prøvene med et jordbor. (Foto: Siri Svendgård-Stokke / Skog og landskap)
For å undersøke hva slags jord det er tas prøvene med et jordbor. (Foto: Siri Svendgård-Stokke / Skog og landskap)

Kyoto-avtalen forplikter Norge til å holde klimagassutslippene i perioden 2008–2012 én prosent over 1990-nivå.

Vi skal også rapportere utslippene og opptakene av klimagasser gjennom avtaleperioden.

– Landsskogtakseringen har registrert skog i Norge i snart 100 år og tallene deres forteller oss hvor stor skogen er og hvor mye karbon som er bundet i trærne. Men et tilsvarende system finnes ikke for jord, forteller forsker Arnold Arnoldussen ved Skog og landskap.

Han og flere kolleger er samlet for å diskutere muligheten for et eget karbonovervåkingsprogram for skogsjord i Norge.

– Internasjonalt finnes ikke noe eget system for måling av hvor mye karbon som bindes i jordsmonnet, men flere land som Sveits, Frankrike og Sverige måler karbonmengden i jorda som en del av større overvåkningsprogram for kartlegging av hvilke typer jordsmonn som finnes, forteller Arnoldussen.

Det er store variasjoner i karboninnholdet i jorda selv over små avstander, og den store utfordringen for jordforskerne er å finne et system som tar høyde for disse variasjonene.

– Det blir viktig med nok gjentak og mange prøver slik at vi får gode registreringer av karboninnholdet i jorda og endringene fra år til år, forklarer jordforskeren.

Se ikke skogen for bare trær

Hvor mye karbon er bundet i skog og mark? Og hvor mye karbon forsvinner eller blir bundet i økosystemer hvert år?

Tall fra Landsskogtakseringen viser at vi har cirka 9 milliarder trær som til sammen binder over 800 millioner tonn CO2, og at det hvert år bindes rundt 26 millioner tonn CO2 via trærnes fotosyntese.

Når det gjelder karboninnholdet under bakken er estimatene mer usikre.

Etter istiden er det bygget opp et jordsmonn av døde plantedeler som faller til jorden, brytes ned av mikroorganismer og omdannes til muld (og seinere til mineraljord). I dette jordsmonnet er det store mengder karbon som tidligere befant seg i atmosfæren.

Et viktig tiltak for å redusere mengden av klimagasser i atmosfæren vil være å holde så mye som mulig av karbonet i jorda akkurat der, og hindre at det igjen blir sluppet ut til atmosfæren. Dette er hovedgrunnen til at det er så viktig å vite mer om hvor mye karbon som befinner seg i jordsmonnet.

Forsker Janis Germanis ved Skog og landskap er involvert i utviklingen og testingen av systemet for karbonovervåking av skog- og jordbruksjord i Norge. Han har nettopp avsluttet et pilotforsøk og forteller om de utfordringene forskerne står overfor.

– I utgangspunktet skal vi foreta jordmålinger på mer enn tusen flater i skogområder over hele landet, og hvert år kommer vi å oppsøke flere hundre slike områder. Målingene gjennomføres med 10-års omløp, noe som betyr at vi først etter 11 år kommer tilbake til samme sted igjen.

– Og det vil ta over 20 år med målinger for å kunne beregne endringer i karboninnholdet i jorda ut fra endringsmålinger alene uten modellberegninger, forteller Germanis.

– Det som er spesielt å jobbe med skogsjord er de store forskjeller i karbonmengden selv innenfor små områder. Det sier seg selv at det gjør det vanskelig å finne gode estimater, spesielt når det gjelder de årlige variasjonene, forteller jordforskeren.

Det er store mengder karbon som ligger bundet i jordsmonnet – karbon som kanskje kan frigjøres til atmosfæren med endringer i klimaet eller som en følge av endrede driftsforhold i jordbruket eller skogbruket.

– Det er vanskelig å si noe eksakt, men det er flere ganger mer karbon i jorda enn i trærne over bakken. Samtidig er det viktig å være klar over at mye av dette karbonet er veldig stabilt, sier Germanis.

Det er bare rundt én prosent av karbonet i jorda som omsettes eller frigjøres hvert år. Men én prosent av et stort tall er likevel et stort tall.

– Så dersom variasjonen i karboninnholdet i jorda mellom ulike prøver fra samme område varierer med 30 prosent eller mer, så sier det jo seg selv at målingene i et punkt ikke vil være nøyaktige nok, sier Germanis.

– Det er jo ikke så vanskelig å måle hvor mye karbon som er i jorda, utfordringen kommer fra kravet i Kyoto-avtalen om at vi skal rapportere hvor mye karbon som frigjørers og tas opp fra år til år.

Et godt klima for klimaforskning

Den lagdelte Podzol-profilen kommer tydelig fram. (Foto: Siri Svendgård-Stokke / Skog og landskap)
Den lagdelte Podzol-profilen kommer tydelig fram. (Foto: Siri Svendgård-Stokke / Skog og landskap)

Klimasenteret ved Skog og landskap skal utvikle best mulige metoder og målesystemer for registreringer av klimagassutslipp for skogbruket og deler av landbruket.

En av utfordringene er at dette arbeidet vil ta tid, lang tid.

De første årene baserer forskerne seg på datasimuleringer som erstatning for de virkelige verdiene som samles inn. Resultatene av de innsamlede og analyserte jordprøvene blir så brukt til å bekrefte estimatene fra datamodellene.

Tusenvis av jordprøver til kjemisk analyse hvert år

Selve prøvetakingen blir en omstendelig operasjon. Og det kan bli snakk om anselige mengder jord og jordprøver som skal fraktes ut fra prøveflatene og tilbake til laboratoriene på Ås for kjemisk analyse og lagring.

– Det kan bli opp til 20 kg med prøver som skal fraktes ut fra prøvefeltet i skogen og ned til vei. Med 200 prøveflater og 20 prøver fra hver flate blir det 4 000 prøver – det blir mye arbeid for dem som skal foreta de kjemiske analysene på laboratoriet, forteller Germanis.