Bakgrunn: Ukens fugl: Kjøttmeis

Kjøttmeisen er hos oss året rundt. Vi ser den på fôringsbrettet om vinteren, og vi har den i fuglekassa i hagen om sommeren.

Publisert
Kjøttmeis (Parus major) lever opp til navnet og fant mat på dette revekadavret utenfor Molde. Da ørnene forsvant dukket kjøttmeisen opp. (Foto: Hans Petter Kristoffersen / Skog og landskap)
Kjøttmeis (Parus major) lever opp til navnet og fant mat på dette revekadavret utenfor Molde. Da ørnene forsvant dukket kjøttmeisen opp. (Foto: Hans Petter Kristoffersen / Skog og landskap)

Artikkelserie: Ukens fugl

Norge har et rikt fugleliv. Noen fugler bor her hele året, andre tilbringer varmere måneder her, mens andre igjen bare stikker innom mer sporadisk.

481 fuglearter er observert her i landet, men bare 253 har slått seg til med bolig og barn.

Vi har bedt Hans Petter Kristoffersen, fugleentusiast og fuglefotograf, om å gi oss en ukentlig dose fuglekunnskap.

Nå går vi mot kaldere tider, og mange er opptatt av å hjelpe fuglene gjennom vinteren med fôring. En av de artene som vi da med stor sikkerhet stifter bekjentskap med er kjøttmeis (Parus major).

Sjøl ble jeg hekta på fugler da jeg var 12 år og satt på kjøkkenet og kikka ut på fôringsbrettet utenfor vinduet og plutselig oppdaget at kjøttmeis og blåmeis var to ulike arter.

Siden det har jeg vært opptatt av variasjonen i naturen og av artsmangfoldet som finnes – både blant planter og dyr.

Kjøttmeis er en vanlig og dagligdags art som de fleste av oss kjenner igjen. Den er utbredt over hele Europa, og det var heller ikke så overraskende at det nettopp var kjøttmeisa som dukket opp som første art utenfor hotellet vårt på Lesvos i Hellas da jeg var der nylig.

Det finnes også flere nærstående arter og underarter av kjøttmeisa, blant annet blåmeis, granmeis og svartmeis, som tidligere tilhørte slekta Parus. Nå har imidlertid systematikerne endret på dette og nå er det bare kjøttmeisa av de norske artene som tilhører Parus-slekta.

Totalt er det bare seks Parus-arter i verden av i alt 58 meisearter.

Siden dødeligheten blant kjøttmeiser er stor på grunn av strenge og lange vintermåneder, legger kjøttmeisa mange egg og får ofte store kull med unger.