Rynkerosen er vakker, men uønsket. Planten er på lista over fremmede arter fordi den har svært høy økologisk risiko. Men den utgjør liten eller ingen samfunnsrisiko. (Foto: Siri Lie Olsen / NINA)
Rynkerosen er vakker, men uønsket. Planten er på lista over fremmede arter fordi den har svært høy økologisk risiko. Men den utgjør liten eller ingen samfunnsrisiko. (Foto: Siri Lie Olsen / NINA)

Ny metode finner uønskede arter i norsk natur

Publisert

Fremmede arter utgjør en risiko for både natur og samfunn. En nyutviklet metodikk skal hjelpe forvaltningen med å prioritere hvilke fremmede arter de først bør sette inn tiltak mot. Slike arter regnes som en av de største truslene mot naturmangfoldet i verden. I Norge utgjør flere hundre fremmede arter en økologisk risiko.

I samarbeid med samfunnsøkonomer har forskere fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) på oppdrag fra Miljødirektoratet laget en metode for å identifisere hvilke fremmede arter forvaltningen bør prioritere å sette inn en innsats mot når effekter på både natur og samfunn tas i betraktning.

– Vi er nødt til å prioritere de verste artene først. Vi har derfor utarbeidet et verktøy som forvaltningen kan bruke for å prioritere innsatsen mot fremmede arter, forklarer NINA-forsker Siri Lie Olsen.

Den nye metoden bygger på data som allerede finnes hos Artsdatabanken, men er mer findelt, slik at det er mulig å rangere arter innenfor Artsdatabankens risikokategorier.

Les med om den nye metoden på nettsiden til NINA