En notis fra Norsk institutt for naturforskning - les mer.

Gjessenes bruk av arealer, og hva de foretrekker å spise, måles gjennom systematisk telling av gåseekskrementer, både på arealer med tradisjonell – og ny – frøblanding. (Foto: NINA)
Gjessenes bruk av arealer, og hva de foretrekker å spise, måles gjennom systematisk telling av gåseekskrementer, både på arealer med tradisjonell – og ny – frøblanding. (Foto: NINA)

Bønder tester nytt gress mot gjess

Gjess som skifter beite på grunn av klimaendringer skaper problemer for landbruket. Nå samarbeider bønder og forskere om å teste nye typer gress som kan være bra for både husdyr og gjess.

Publisert

Klimaendringene har ført til en betydelig økning i antall hvitkinngjess i Vesterålen de siste tiårene, og i slutten av april kommer gjess i store mengder. Tidspunktet er uheldig for landbruket i regionen, fordi det tidlige gresset gjessene er ute etter også er viktig mat for husdyrene.

På Andøya deltar flere gårdbrukere i et forskningsprosjekt, hvor de tester flere typer gress som forhåpentligvis tåler beitingen bedre enn det opprinnelige gresset. Hvis prosjektet lykkes, kan det bidra til løsninger på konflikter mellom gjess og landbruk både nasjonalt og ellers i Europa.

– Prosjektets grunntanke er på mange måter initiert av gårdbrukerne selv. Til tross for at gjess forårsaker store tap på avlingene, ser gårdbrukerne etter nye muligheter for å løse problemene, forteller Ingunn Tombre, prosjektleder og seniorforsker i Norsk institutt for naturforskning, NINA.

Og de nye mulighetene blir som et Kinderegg å regne. Istedenfor den vanlige vesterålsblandingen, der hovedarten i gressblandingen er timotei, prøves det nå ut andre blandinger med hundegras og/eller flerårig raigras og strandsvingel.

Forhåpentligvis tåler de nye blandingene beitingen bedre. Om gjessene like gjerne kan spise av denne typen, vil det være en vinn-vinn-situasjon om dette også gir tilfredsstillende avling, faller i smak hos husdyra og gir god vinteroverlevelse på plantene, slik at marka har god vekst også neste sesong

– Gjessene forlater Vesterålen og drar videre til hekkeplassene på Svalbard mot slutten av mai, så det vil være tid igjen for gresset å hente seg inn om værforholdene er gode. Plantene er robuste og tåler beiting, sier Tombre.

Prosjektet er treårig og er finansiert av Landbruksdirektoratets Klima- og miljøprogram.

Les mer om forskningsprosjektet på hjemmesidene til NINA