Flere skogsfugler ender sine dager i linjetraseene etter et ublidt møte med en kraftledning. Forskerne har beregnet hvor stor del av bestandene dette gjelder.  (Foto: Roger Meås/NINA)
Flere skogsfugler ender sine dager i linjetraseene etter et ublidt møte med en kraftledning. Forskerne har beregnet hvor stor del av bestandene dette gjelder. (Foto: Roger Meås/NINA)

Kraftledninger påvirker fuglejakta

Sporhunder, fuglebæsj og DNA-analyser avslører hvor mange fugler som blir drept av kraftledningene og hvordan dette påvirker jakta.

Published

Det er ikke bare jegere og rovdyr som tar livet av orrfugl og storfugl.

Mange av disse fuglene har også et ublidt møte med kraftledninger, og ender sine dager i linjetraseene.

- Det er en ekstra jeger der, i form av kraftlinjene som står og fanger fugler hele året, sier Kjetil Bevanger i Norsk institutt for Naturforskning (NINA).

Han mener forvalterne bør ta høyde for dette når de skal fastsette hvor mange jaktkort de kan selge i området.

Men hvordan kan de vite nøyaktig hvor mange fugler som blir drept av kraftlinjene? Og hvor mye har det egentlig å si for verdien av et jaktterreng når en kraftlinje blir lagt gjennom det?

Slike spørsmål har flere forskere knyttet til CEDREN - senter for miljøvennlig design av fornybar energi - funnet svar på gjennom et nylig avsluttet forskningsprosjekt.

Forskerne forsøker å finne ut av hvor mange jaktkort som bør bli solgt i områder med orrfugl. (Foto: Per Jordhøy/NINA)
Forskerne forsøker å finne ut av hvor mange jaktkort som bør bli solgt i områder med orrfugl. (Foto: Per Jordhøy/NINA)

De har her sett på hvordan trasévalg og design av kraftledninger kan gjøres slik at det har minst mulig negativ påvirkning på fugler og pattedyr.

DNA-analyserer møkk

For å beregne hvor mange fugler som dør etter kollisjon med kraftledninger, må forskerne først vite hvor mange individer som lever i området.

Det blir gjort ved en kombinasjon av fuglemøkksanking og DNA-analyser.

Tre år på rad spente Henrik Brøseth og studenter fra Høgskolen i Nord-Trøndelag på seg skiene før snøen smeltet, og undersøkte 15 fire kilometer lange traseer i Ogndalen.

Hver gang de kom over møkk som kunne stamme fra storfugl eller orrfugl samlet de den inn og registrerte GPS-lokasjonen. Tilbake i laben kunne forskerne DNA-analysere møkka for å finne ut art og kjønn, samt skille de ulike individene fra hverandre.

Ut fra dette estimerte de hvor mange det er av hver art i området.

- Denne måten å anslå bestandsstørrelsen på er mer kostnadseffektiv enn alternativene, forteller Henrik Brøseth i NINA.

Tradisjonelt går man med fuglehund og skremmer opp fugler i et mønster av parallelle linjer for å kunne beregne hvor mange fugler det er i området. Dette kalles linjetaksering.

For å få et pålitelig estimat, er forskerne avhengig av mange nok observasjoner, altså å skremme opp et visst antall fugler.

Wachtelhunden Gaisa ble spesialtrent for å lete etter død skogsfugl i linjetraseene. Her har hun lokalisert en røy. (Foto: Roger Meås. /NINA)
Wachtelhunden Gaisa ble spesialtrent for å lete etter død skogsfugl i linjetraseene. Her har hun lokalisert en røy. (Foto: Roger Meås. /NINA)

- Skulle vi brukt linjetaksering som tellemetode i denne undersøkelsen måtte vi hatt ni ganger større feltinnsats, sier Brøseth.

Med sporhund i linjetraseene

Den eneste effektive måten å kartlegge hvor mange fugler som har kollidert med kraftledninger på, er rett og slett å telle døde fugler i linjetraseene.

For å bli mer effektive, skaffet forskerne seg en sporhund som de spesialtrente til formålet.

Det er ikke alltid lett å vite om forskjellige fjær og andre rester stammer fra samme kollisjon, eller om det dreier seg om forskjellige fugler. Med DNA-analyser av fjærene kan forskerne eliminere denne usikkerheten. (Foto: Roger Meås/NINA)
Det er ikke alltid lett å vite om forskjellige fjær og andre rester stammer fra samme kollisjon, eller om det dreier seg om forskjellige fugler. Med DNA-analyser av fjærene kan forskerne eliminere denne usikkerheten. (Foto: Roger Meås/NINA)

Wachtelhunden Gaisa patruljerte en syv kilometer lang strekning langs en 300 kilovolt kraftledning sammen med avdelingsingeniør Roger Meås i NINA gjennom hele treårsperioden med en til to ukers intervall.

Det var ikke alltid like lett å vite om forskjellige fjær og andre rester de fant stammet fra samme kollisjon, eller om det dreide seg om forskjellige fugler.

Men med DNA-analyser av fjærene eliminerte forskerne denne usikkerheten, og kunne beregne hvor stort innhogg i populasjonen kraftledningene bidro til.

- Da jeg tok doktorgraden for 20 år siden følte jeg at jeg hadde kommet så langt som mulig på dette området. Da fantes imidlertid ikke DNA-analyser og GIS, sier Kjetil Bevanger.

- Disse verktøyene har revolusjonert forskning og individgjenkjenning.

Viktig kunnskap når jaktuttaket skal settes

I området de undersøkte reduserte kollisjoner med kraftledningen bestanden av storfugl med fire til tolv prosent og orrfugl med en til åtte prosent i perioden 2011-2013.

Sten Svartaas har spent på seg skiene for å finkjemme en av 15 traseer i Ogndalen etter møkk fra skogsfugl. Tilbake i laben kan forskere DNA-analysere møkka for å finne ut art og kjønn, samt skille de ulike individene fra hverandre.  (Foto: Henrik Brøseth/NINA)
Sten Svartaas har spent på seg skiene for å finkjemme en av 15 traseer i Ogndalen etter møkk fra skogsfugl. Tilbake i laben kan forskere DNA-analysere møkka for å finne ut art og kjønn, samt skille de ulike individene fra hverandre. (Foto: Henrik Brøseth/NINA)

Dette gjelder i et område på to kilometer ut fra kraftlinjen.

- I år med mye storfugl og orrfugl finner man flere som har kollidert med kraftlinjene enn i år med færre fugler. Dødelighetsprosenten ser ut til å være uavhengig av om det er mye eller lite fugl, forteller Henrik Brøseth.

Dette kommer på toppen av andre dødsårsaker, og må ikke glemmes når jaktuttaket i området skal settes.

- Hvis du får en kraftledning gjennom jaktterrenget må du ta hensyn til den økte dødeligheten som kraftlinjen utgjør om du vil forvalte skogsfuglen bærekraftig, slår Brøseth fast.

Rettsaker om kraftledninger i jaktterreng

- Det har vært flere rettsaker om erstatning knyttet til tap av verdi på jaktterreng på grunn av kraftledninger, forteller Kjetil Bevanger.

Norske domstoler har slått fast at kraftledninger tar livet av storfugl og orrfugl. Men fordi det har manglet data på hvor mye bestanden blir negativt påvirket, har det likevel vært uenighet rundt hvorvidt netteier skal måtte betale erstatning til grunneier.

- Tidligere har man ikke hatt noen kunnskap om hvor mye av bestanden som kolliderer med kraftledningen. Ogndalen er et representativt område, og undersøkelsene er gjort over flere år. Derfor har studiet stor overføringsverdi også til andre områder med storfugl og orrfugl, avslutter Brøseth.

Referanse

Bevanger, K., Bartzke m.fl.: Optimal design and routing of power lines; ecological, technical and economic perspectives (OPTIPOL). Final Report; findings 2009 – 2014. NINA Report 1014.2014.