Grillområdet midt i Verdensparken på Furuset er populært. Her kan voksne lage mat og være sammen, mens barna leker. (Foto: Stine Rybråten, NINA)
Grillområdet midt i Verdensparken på Furuset er populært. Her kan voksne lage mat og være sammen, mens barna leker. (Foto: Stine Rybråten, NINA)

Innvandrere setter mer pris på Oslos parker enn bymarka

Mange er glad i bynatur, men ikke alle fristes så mye av å gå i marka, ifølge forsker.

Published

Det er forsket lite på såkalt drabantbynatur og rufsete nærmiljøskoger. Derfor har en gruppe forskere sett på verdien av noen utvalgte typer bostednære grøntområder i Oslo.

Det gjelder for eksempel parker, bygårder, felleshager, kolonihager og bymarka.

Forskerne spurte innbyggere om hva de verdsetter av grøntområder der de bor. Informantene ble intervjuet mens de var ute i disse områdene.

Studieområdene Furuset, Godliaskogen og Mariholtet i Oslo representerer ulike naturområder: Mens Mariholtet ligger i et sammenhengende skogområde, er Godliaskogen en nærmiljøskog, og på Furuset finner vi bolignære grøntområder i blokkbebyggelse.

På Furuset er det en høy innvandrerandel i befolkningen, mens andelen er lav på Godlia.

En helhet av natur, mennesker og bygninger på Furuset

Mange av informantene forskerne snakket med på Furuset beskrev viktigheten av at naturen inngår i en helhet, der bebyggelse og mennesker også er en del av det.

– Innvandrere er veldig glad i natur. De synes grøntområdene er viktig for trivsel, helse og bygging av stedidentitet. Flere vi snakket med på Furuset uttrykte at en viktig grunn til å bo der nettopp er det grønne. De forteller at de bruker drabantbynaturen mye, integrert i hverdagen og sammen med barna, sier forsker Margrete Skår fra Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Men informantene på Furuset tilla ikke skogområder uten mennesker og bygninger like stor betydning. Dette reflekteres også i at færre beboere på Furuset enn ved Godliaskogen bruker Østmarka.

– Mange er glad i bynatur, men ikke alle fristes så mye av å gå i marka, forklarer Skår.

Likevel, marka-traverne blant informantene kunne fortelle om et inntrykk av at flere og flere med innvandrerbakgrunn ser ut til å ta i bruk Østmarka som turområde.

Rufsete nærmiljøskoger er viktig for mange

Godliaskogen er blant Oslos såkalte byskoger. Den ligger sørøst i byen i utkanten av Bydel Østensjø og er cirka 0,01 kvadratkilometer stor.

Skogen har et litt vilt skogspreg, noe som gjør den attraktiv for alle som setter pris på en skogsopplevelse i umiddelbar nærhet, blant annet hundeeiere.

Flere informanter på Godlia enn på Furuset fortalte at de også bruker Østmarka. De sa likevel at de verdsetter Godliaskogen høyt, fordi den supplerer Østmarka ved å være lett tilgjengelig i hverdagen.

Studieområdene Furuset, Mariholtet og Godliaskogen representerer ulike naturområder. (Foto: Stine Rybråten, NINA)
Studieområdene Furuset, Mariholtet og Godliaskogen representerer ulike naturområder. (Foto: Stine Rybråten, NINA)

Bør alle gå i marka?

Spiller det egentlig noen rolle hva slags natur man går i, dersom man opplever positive effekter på helse og trivsel? En viktig politisk målsetting er bedret folkehelse, inkludert redusert andel inaktive.

Forskerne spør om det største potensialet for bedret folkehelse kanskje ligger i bedre tilrettelegging for økt fysisk aktivitet i hverdagen, mer enn å håpe på at flere skal gå på søndagstur i Østmarka.

– Tiltak for å få innvandrere til å bruke naturen mer må ta hensyn til kunnskap om hvordan de bruker og verdsetter natur. Da er det kanskje mer hensiktsmessig med tiltak der man bor enn å arrangere turer på høye fjell, sier Skår.

Ønske om mer tilrettelegging vinterstid

Vinter og mørketid legger begrensninger på aktivitet utendørs for mange, uansett hvilken landbakgrunn en måtte ha. Flere informanter pekte på at tilretteleggingen er mindre på vinteren enn om sommeren, for eksempel i de velstelte parkene.

På Furuset fortelles det at de årlige «Kom-deg-ut-dagene» som arrangeres av blant annet DNT i Verdensparken er veldig populære.

En beboer sa det sånn:

«Det er ikke noe plass! Og du har barn og foreldre og besteforeldre, og folk fra hele Furuset er i Verdensparken og står på ski og aker. Så det er ikke det at folk ikke har lyst, det er bare det at det er den ene dagen i året hvor man tilrettelegger»

Denne beboeren foreslo også å lage lokale skiløyper mellom blokkene. Mange foreldre har lyst til å lære barna å stå på ski, men det er en høy terskel for å dra ut i marka for å gjøre det.

Forsker Margrete Skår. (Foto: NINA)
Forsker Margrete Skår. (Foto: NINA)

Nærmiljønaturen og marka supplerer hverandre

Studien viser at de ulike typene bynatur har betydning for folk på ulike måter.

Både Godliaskogen og grøntområdene på Furuset betyr mye for de som er bosatt i nærheten, fordi de bidrar til helse og trivsel på vei til og fra ulike gjøremål i hverdagen.

Østmarka bidrar også til helse og trivsel, men mer som avkopling fra hverdagen enn som en integrert del av hverdagen.

Referanse:

Margrete Skår, Stine Rybråten og Hogne Øian: Bynatur i det flerkulturelle Oslo. NINA Temahefte. Desember 2018. ISBN: 978-82-426-3334-7