Bjørnemøkk inneholder ofte mye bær på sommeren og høsten.  (Foto: Jonas Kindberg, Rovdata)
Bjørnemøkk inneholder ofte mye bær på sommeren og høsten. (Foto: Jonas Kindberg, Rovdata)

Bæsjen avslører bjørnens liv

Når brunbjørnen gjør sitt fornødne ute i skogen, legger den igjen DNA som forteller mye om dens liv og historie. Nå kan du delta i innsamlingen av bjørnebæsj over hele Norge.

Published

Overvåkingen av brunbjørn i Norge

Rovdata har ansvaret for overvåkingen av brunbjørn i Norge og for at oversikten over hvor mange individer det er i landet er best mulig.

Overvåkingen blir utført gjennom Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt, på oppdrag fra Miljødirektoratet.

Overvåkingen er hovedsakelig basert på DNA-analyser av ekskrementer og hår, som blir samlet inn i felt.

Innsamlingen blir utført av Statens naturoppsyn (SNO), elgjegere, beitebrukere og andre brukere av utmark.

Det blir også tatt vevsprøver for DNA-analyse fra alle døde bjørner i løpet av året.

I 2015 blir det for sjuende året på rad gjennomført en innsamling av DNA fra bjørn over hele landet.

I fjor ble det påvist 136 bjørner innenfor landets grenser ved hjelp av metoden.

Formålet er å registrere hvor mange brunbjørn det er i landet, fordelingen i kjønn mellom dem, og å beregne hvor mange kull med bjørnunger som blir født hvert år.

Nibio Svanhovd i Pasvik analyserer materialet, og resultatene blir rapportert og formidlet av Rovdata og Nibio i fellesskap tidlig i april neste år.

– Vi oppfordrer alle som er ute i naturen i høst om å plukke opp ekskrementer og hår etter bjørn som de finner og levere dem inn til Statens naturoppsyn i området, sier leder Jonas Kindberg i Rovdata.

– Vi analyserer de biologiske prøvene for DNA og lærer mer om bjørnen og hvor mange som lever i landet, forteller han.

DNA-analyser av bæsj og hår fra bjørn kan blant annet si noe om bjørnens identitet – om hvilket kjønn den har og om hvor og når den har vært påvist tidligere. Det gjennomføres årlig en landsomfattende innsamling av bæsj og hår etter bjørn i Norge, og ved å sammenligne resultater fra år til år, får forvalterne en god oversikt over bjørnene i landet.

Publikums bidrag til innsamlingen er viktig og fører til bedre dekning og et enda bedre resultat.

– De årlige DNA-analysene av prøver er den viktigste kilden til informasjon om bjørnebestanden i Norge. Bæsj- og hårprøvene blir hovedsakelig samlet inn av Statens naturoppsyn, men også turgåere, bærplukkere, jegere og andre som ferdes i naturen gjør et meget viktig bidrag i arbeidet. Kombiner høstens friluftsliv med litt plukking av bjørnebæsj, oppfordrer Kindberg.

Ikke ta på bæsjen!

Skal du plukke inn bjørneskit, må du imidlertid stille forberedt. Du kommer heldigvis langt med å ha med en ren plastpose ut i marka.

– For at vi skal klare å få ut DNA av prøvene, er det viktig at de ikke blir forurenset, det vil si at de inneholder DNA fra andre enn bjørnen. Unngå derfor å ta på bæsjen.

– Vreng heller en plastpose med innsiden ut og plukk opp en del av skiten. Vreng deretter posen over skiten, knyt igjen og pakk den i sekken, forklarer Kindberg.

– Når du kommer hjem, må du passe på å lagre prøven kjølig og helst nedfrosset frem til overlevering til Statens naturoppsyn.

Hårprøver trenger du ikke fryse ned. De skal heller ikke samles inn i en plastpose, men oppbevares tørt i en konvolutt. Pass på at du får med hårrøttene når du plukker opp bjørnehårene!

Bjørnebinne med årsunge fotografert i Trysil. (Foto: Arne Nævra, Rovdata)
Bjørnebinne med årsunge fotografert i Trysil. (Foto: Arne Nævra, Rovdata)

Merk prøven grundig

Alle skit- og hårpøver som samles inn i overvåkingen av de store rovdyrene i Norge, skal overleves til en lokal rovviltkontakt i Statens naturoppsyn, som vil vurdere prøven og luke ut de som åpenbart ikke stammer fra bjørn.

– Det er veldig viktig at prøven før overlevering merkes med navn og adresse på den som har funnet prøven, i tillegg til navn på funnsted, kommune, kartreferanse, og dato. Prøver som mangler denne informasjonen vil ikke bli analysert, opplyser Kindberg.

Finn resultater i Rovbase

Statens naturoppsyn (SNO) registrerer også prøven i Rovbase og her vil du også finne resultater etter hvert som prøver blir analysert.

– DNA-analysene er tidkrevende, så resultater fra årets innsamling vil først være klare tidlig i april neste år, avslutter Kindberg.

Vil du vite hvordan en bjørnebæsj ser ut og hvordan du kan skille den fra bæsj fra andre arter, finner du mye informasjon i denne brosjyren fra Direktoratet for naturforvaltning. Her vil du også finne mer informasjon om hårprøver. 

Kontaktinformasjon til roviltkontakter i SNO finner du her.