Gås truer fjellrev på Svalbard

På Svalbard er flere fjellrev i årenes løp funnet døde av parasittsjukdommen toksoplasmose. Trekkfugler kan være en sannsynlig smittevei for parasitten.

Fjellrevvalp (Vulpes lagopus) fra Krykkjefjellet på Svalbard. (Foto: Kristin W. Prestrud)
Fjellrevvalp (Vulpes lagopus) fra Krykkjefjellet på Svalbard. (Foto: Kristin W. Prestrud)

Katt er hovedvert for Toxoplasma og kan skille ut smitte med avføring.

Tidligere forskning har vist at øygrupper uten katter vanligvis er nærmest fri for parasitten.

Man kan også bli smittet av parasitten ved å spise kjøtt fra infiserte dyr, og den kan overføres til fosteret og skade dette dersom mor blir smittet når hun er drektig.

Kristin Wear Prestrud har studert parasittens utbredelse hos ulike arter på Svalbard, og sett på slektskap med Toxoplasma-stammer funnet andre steder i verden.

Forekomsten av antistoffer mot Toxoplasma er målt i blodet hos fjellrev, isbjørn, hvalross, svalbardrein, østmarkmus og flere fuglearter.

Forbud mot katt på Svalbard

Kristin Wear Prestrud.
Kristin Wear Prestrud.

Hos fjellrev har 43 prosent av individene antistoffer. Nivået hos isbjørn er også høyt, og noe lavere hos hvalross. Av fuglene peker hvitkinngås seg ut med sju prosent positive individer.

Den høye forekomsten hos fjellrev og isbjørn var uventet, fordi katter er forbudt på Svalbard og det kun finnes noen få ulovlige katter i Barentsburg.

Prestrud beskriver trekkfugl som en mulig smittevei for Toxoplasma til fjellrevbestanden på Svalbard.

Genetiske analyser viser at parasitten på Svalbard er identisk med de vanligste Toxoplasma-stammene man finner i Europa, noe som støtter at det kan være en europeisk smittekilde til Svalbard.

Gjess kan smitte reven

Hvitkinngås (Branta leukopsis)på Storholmen i Kongsfjorden, Svalbard
Hvitkinngås (Branta leukopsis)på Storholmen i Kongsfjorden, Svalbard

Flere fuglearter som hekker på Svalbard overvintrer i folketette deler av Europa, der de kan plukke opp parasittsmitte.

Spesielt aktuelt er dette for gjess, som beiter på innmark under trekket og er en foretrukket føde for fjellreven på Svalbard sommerstid.

Videre kan parasittoverføring fra mordyr til foster ha betydning hos fjellrev, men sannsynligvis ikke hos isbjørn.

Det er sannsynlig at infeksjonsnivået i reve- og isbjørnbestandene også opprettholdes ved at dyra spiser sine egne artsfrender, noe som først og fremst skjer om vinteren når det er lite mat tilgjengelig.

Bakgrunn:

Kristin W. Prestrud disputerte 23. oktober 2008 for PhD-graden ved Norges veterinærhøgskole med avhandlingen ”Toxoplasma gondii in the high arctic archipelago of Svalbard”

Powered by Labrador CMS