Mennesker truer våtmark

Våtmarksområder i Tanzania trues av økt menneskelig aktivitet. Økt kontroll og en mer bærekraftig utnytting av land- og vannressurser vil bety mye for folke- og dyrehelsen i området.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Dvergflamingoer i Lake Manyara, Tanzania. (Foto: NVH)

I Tanzania finnes mange og varierte våtmarksområder og akvatiske økosystemer. Mange av disse økosystemene er svært produktive, men også meget følsomme for påvirkning utenfra.

Fra landbruk og husdyrhold slippes økte mengder næringssalter ut i innsjøene, og dette fører til mer planteproduksjon i innsjøene (eutrofiering) og oppblomstring av cyanobakterier som produserer giftstoffene mikrocystiner.

Hezron Emmanuel Nonga har studert menneskelig aktivitet og påvirkning av økosystemer i våtmark og sett på forekomst av cyanobakterier, produksjon av mikrocystiner og mulige effekter av disse giftstoffene på viltlevende arter i utvalgte innsjøer i Tanzania.

Sosiologiske tverrsnittstudier ble benyttet for å undersøke hvilken virkning menneskelig aktivitet hadde på våtmark og økosystemer tilknyttet innsjøene. Utstrakt aktivitet av den ikke-bærekraftige typen, for eksempel jordbruk med ukritisk bruk av sprøytemidler, viste seg å bidra betydelig til miljøødeleggelsene i disse områdene.

Viktige data for risikovurdering

I tillegg ble det over tid gjennomført felt - og laboratorieundersøkelser for bestemmelse av fysisk-kjemiske parametre, forekomst og sammensetning av planteplankton samt konsentrasjon av ulike mikrocystiner og mikrocystinproduserende bakterier i innsjøene.

– Disse undersøkelsene produserte nye data som kan benyttes når innsjøene skal risikovurderes som drikkevannskilder og fiskeprodusenter, sier Nonga.

Redusert vanntilgang på grunn av jorderosjon og hyppig uttørring av sjøene og elvene i området førte også til høy dødelighet blant dyr.

Ved en av innsjøene, Lake Manyara, ble det observert unormalt mange døde dvergflamingoer. Obduksjon av fuglene avslørte høyt innhold av mikrocystiner i leveren.
– Dette kan være medvirkende årsak til at fuglene døde, men flere studier er nødvendig for å kunne si med sikkerhet at mikrocystiner er involvert i fugledøden, sier Nonga.

Tomme sprøytemiddelbeholdere i ei grøft ved en farm i Arusha, Tanzania. (Foto: NVH)

Lite bærekraftig jordbruk

De sosiologiske studiene viste at innsjøene og tilhørende våtmarksressurser er svært verdifulle for befolkningen i området, men at de utnyttes for intensivt.

Den viktigste inntektskilden for folk som bor i området rundt sjøene er landbruk og husdyrhold som langt fra er bærekraftig.

– Liten tilgang på ekspertise, lett tilgang til sprøytemidler og mangelfull kunnskap om bruken av disse har ført til ukontrollert spredning av kjemikalier som vi i dag ikke kjenner konsekvensene av, sier Nonga.

Skal ressursene i disse våtmarksområdene bevares, kreves økt kontroll med den menneskelige aktiviteten og en mer bærekraftig utnytting av land- og vannressurser.

– Det er svært viktig at bøndene får forståelse for nødvendigheten av å drive miljøvennlig landbruk, blant annet med opplæring i skadedyrbekjempelse og riktig bruk av sprøytemidler, avslutter Nonga.

Bakgrunn:

Hezron Eammanuel Nonga disputerte for doktorgraden ved Norges veterinærhøgskole med avhandlingen: “Impact of human activities in selected lake ecosystems in Tanzania and occurrence of microcystins and potential microcystin-producing cyanobacteria”.

Doktorgradsarbeidet er gjennomført i Tanzania og ved Veterinærinstituttet og Norges veterinærhøgskole i Norge.

Om prosjektet:

Norges veterinærhøgskole har i samarbeid med Veterinærinstituttet nylig avsluttet prosjektet “ZOOTOX-2007-11: Collaborative research in environmental toxicology and zoonotic diseases in the Human / Domestic animal / Wildlife interface areas of Eastern and Southern Africa – A South-North Veterinary Network”. (2007 – 2011).

Prosjektet, som var en oppfølger av et tidligere nettverksprosjekt, har hatt Tanzania som hovedsamarbeidsland (Sokoine University) .

Øvrige samarbeidsland i Afrika har vært Uganda, Zambia, Mozambique, Zimbabwe og Sør Afrika som nettverkspartnere.

Prosjektet har fokusert på tuberkulose (Mycobacterium bovis) hos storfe, mennesker og ville dyr og mykobakterier som finnes i miljøet (jord, vann etc.), samt miljøtoksikologi i forhold til vann og effekter på lokal fauna.

Powered by Labrador CMS