Varmblodig arvefeil

Problemer med løse biter og andre defekter i leddene hos norske varmblodstravere viser seg å ha en kompleks arvelig bakgrunn og bør tas hensyn til i avlsarbeidet.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Hoppe med føll. (Foto: Norges veterinærhøgskole)

Fakta

Osteochondrose
er definert som en forstyrrelse i den forbeiningsprosessen som normalt foregår når knoklene vokser. Det oppstår avgrensede områder med død vekstbrusk, og her hindres den normale omdanning av brusk til beinvev. Slike områder kan senere sprekke opp og danne løse biter i leddet. Det er vist at en svikt i bruskens blodforsyning står sentralt ved utvikling av sjukdommen. Utover dette regnes arv, bygningstrekk, belastning, veksthastighet og fôring for å være faktorer som påvirker utvikling av sykdommen.

Birkelandsfrakturer
er små løse beinbiter baktil i kodeleddet. Noen forskere tror disse bitene skyldes osteochondrose, mens andre tror de skyldes traumer eller for stor belastning.

Osteochondrose, Birkelandfrakturer og andre «løse biter» i leddene hos hest er skjelettsjukdommer som utvikles hos føll og unge hester under vekst.

Slike utviklingslidelser forekommer relativt ofte og hesten kan bli halt med nedsatt prestasjon som resultat. Dette er selvsagt negativt både for hestens velferd og økonomien i hestenæringa.

Det hersker en del usikkerhet og flere teorier om hvorfor og hvordan sjukdommene utvikles.

Sigrid Lykkjen har tatt doktorgrad på utviklingssjukdommer i hase- og kodeledd hos norske varmblodstravere.

Hun ville finne ut hvor utbredt slike sjukdommer er, hvor stor arvbarheten er, om spesielle regioner i hestens DNA kan knyttes til defektene, og om det er ulik sjukdomsfrekvens hos fransk og amerikansk traver.

Utviklingssjukdommer hos mange

Røntgenundersøkelser av 464 ett år gamle varmblodstravere født i 2006 og 2007 viste løse biter og andre defekter i leddene hos vel 50 prosent av hestene. 21 prosent av hestene hadde osteochondrose i haseleddene, mens Birkelandfraktur i kodeledd ble funnet hos 23 prosent.

Forekomsten av osteochondrose var signifikant høyere enn det som er rapportert i tidligere norske og svenske undersøkelser.

- Men vi fant ingen forskjell på forekomsten av disse lidelsene hos fransk og amerikansk traver, sier Lykkjen.

I tillegg til røntgenfunnene i denne studien, ble funn fra en tidligere røntgenundersøkelse av 753 norske varmblodstravere, samt slektskapsinformasjon, inkludert for å beregne sjukdommenes arvelighet.

- Stor grad av arvelighet både for osteochondrose i haseledd og Birkelandfrakturer i kodeledd bekrefter at dette er arvelige sjukdommer, og mye tyder på at de kan ha felles gener, sier Lykkjen.

Kompleks genetisk bakgrunn

Hele hestens genom ble analysert for å finne variasjoner i DNA som kan ses i sammenheng med forekomst av osteochondrose og Birkelandsfrakturer.

- Det ble funnet DNA-områder som er assosiert med disse sykdommene på flere kromosomer, noe som viser at dette er kompliserte lidelser som er under innflytelse av mange gener, sier Lykkjen.

Resultatene fra dette arbeidet viser at det bør forskes videre på osteochondrose i haseledd og Birkelandfrakturer i kodeledd hos varmblodstravere, og at det er viktig å ta hensyn til disse lidelsene i avlsarbeidet.

Bakgrunn:

Sigrid Lykkjen disputerte 24. oktober 2012 for doktorgraden ved Norges veterinærhøgskole med avhandlingen «Genetic studies of developmental orthopaedic joint diseases in the Standardbred trotter».

Doktorgradsarbeidet er gjennomført som et samarbeidsprosjekt mellom avdeling for sjukdomsgenetikk og hesteklinikken ved Norges veterinærhøgskole, Universitetet i Ås og Universitetet i Minnesota.

Powered by Labrador CMS