Bedre grep om liten parasitt

Nå foreligger genetiske data for fjorten arter av hjorteparasitten Sarcocystis . Det skal gi bedre identifisering. Det er uklart om mennesker kan smittes ved å spise infisert kjøtt fra hjortedyr.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

(Foto: www.colourbox.no)
(Foto: www.colourbox.no)

Sarcocystis er en encellet parasitt som lever inne i cellene. Parasitten finnes over hele verden og har mange vertsdyr.

Den har en to-verts livssyklus med planteetere eller altetere som mellomverter og kjøttetere som endeverter.

Parasitten har til nå blitt identifisert ved hjelp av morfologiske metoder (lysmikroskopi og elektronmikroskopi), noe som ikke er tilstrekkelig for sikker identifisering.

En ny studie viser at genetiske informasjon (sekvensdata) er nødvendig for å skille artene fra hverandre.

I Norge ser vi først og fremst Sarcocystis hos tamrein hvor store mengder synlige stadier av parasittene fører til at kjøttet blir kassert i kjøttkontrollen.

Infeksjon hos ville hjortedyr

Parasitten har i liten grad vært studert hos ville hjortedyr. Derfor vet man lite om hvilke konsekvenser en infeksjon har for vertsdyret. Men det er mulig at parasitten svekker dyrets immunstatus slik at andre smittestoffer får fotfeste.

Det er ikke kjent om mennesker kan smittes ved å spise infisert kjøtt fra hjortedyr.

Mer kunnskap om parasitter som normalt forekommer hos ville dyr og den evnen de har til å infisere mange ulike vertsdyr, kan hindre smittespredning mellom ulike dyrearter og smitte fra dyr til menneske.

Offentlige databaser har hittil manglet molekylære data (DNA-sekvenser) for Sarcocystis-arter.

Stina Dahlgren har undersøkt kjøtt fra reinsdyr, elg, hjort og rådyr fra ulike deler av Norge for forekomst av Sarcocystis-arter. For komparative formål har hun i tillegg undersøkt reinkjøtt fra Island og elgkjøtt fra Canada.

Grundig studert hos tamrein

Ulike sarcocyster i muskulatur fra elg (lysmikroskopi). (Foto: Bjørn Gjerde, NVH)
Ulike sarcocyster i muskulatur fra elg (lysmikroskopi). (Foto: Bjørn Gjerde, NVH)

Det er bare Sarcocystis-arter hos reinsdyr som fra før er grundig studert morfologisk her i landet.

Det var derfor naturlig at Dahlgren startet med å undersøke de kjente artene hos reinsdyr med molekylære metoder for å bekrefte at de virkelig var separate arter.

Deretter ble muskelprøver fra andre vanlige hjortedyr i Norge undersøkt både morfologisk og molekylært.

– I dette arbeidet ble fem nye Sarcocystis-arter hos hjortedyr beskrevet både morfologisk og molekylært, pluss at åtte tidligere identifiserte arter fikk sin morfologiske beskrivelse komplementert med molekylære data, sier Dahlgren.

Hun tilføyer at DNA-baserte metoder er helt nødvendig for korrekt identifisering av disse små parasittene.

Noen parasitter ikke arts-spesifikke

Stina Dahlgren.
Stina Dahlgren.

Resultatene fra studien viser i tillegg at noen Sarcocystis-arter har mer enn én mellomvert og forekommer hos flere ulike hjortedyr. De er med andre ord ikke absolutt vertsspesifikke.

– Studier av slektskapet mellom Sarcocystis-arter fra hjortedyr og Sarcocystis-arter fra andre vertsdyr viser at arter fra hjortedyr generelt ikke er nærmere beslektet med hverandre enn med arter som infiserer andre vertsdyr.

– Derimot viser det seg at de som har samme type endevert, er nært beslektet, sier Dahlgren.

Denne oppdagelsen ble benyttet for å finne endeverten til de Sarcocystis-artene som ikke hadde en kjent sådan.

Bekreftelse av endevert

For å forutsi den mest sannsynlige endeverten, ble data om artenes fylogenetiske (artshistoriske) plassering brukt i kombinasjon med epidemiologiske data og kunnskap om utbredelsen av ulike kjøttetere i området.

Eksperimentelle studier og studier av naturlig infiserte potensielle endeverter ble så gjennomført for bekreftelse av hypotesen og påvisning av endelig endevert.

– Resultatet av dette arbeidet var endelig bekreftelse av endevert for tre arter, og for første gang ble det påvist at kråkefugler kan være endevert for Sarcocystis, sier Dahlgren.

Bakgrunn:

Cand.med.vet. Stina Dahlgren disputerte 9. september 2010 for PhD-graden ved Norges veterinærhøgskole med avhandlingen: “Sarcocystis species of moose, red deer, reindeer and roe deer: molecular and morphological identification, phylogeny and definitive hosts.”

Powered by Labrador CMS