Derfor vinner de Tour de Ski

Blir det Northug, Cologna eller Hellner? Johaug eller Kowalczyk? Ny forskning avdekker hva som avgjør prestasjonen i elitelangrenn.

Publisert
Petter Northug. (Foto: Tor Atle Kleven)
Petter Northug. (Foto: Tor Atle Kleven)

Når starten går den denne helgen sitter hundretusenvis av nordmenn benket foran TV-skjermene. Kan Northug slå Cologna? Vil Kowalczyk få spisset formen, eller vil de norske jentene dominere? Spådommene er mange og i liten grad basert på fakta.

På et bortgjemt kontor på Norges idrettshøgskole sitter det en som med større sikkerhet enn mange andre, kan mene noe om hvem som kommer til å vinne.

– Jeg tror Dario Cologna vinner blant herrene. Og jeg har stor tro på Therese Johaug blant damene, sier Thomas Losnegard.

Han er doktorgradsstipendiat og rimelig sikker på hvem som kommer til å vinne Tour de Ski.

I en årrekke har han nemlig forsket på hvilke faktorer som avgjør prestasjonen til langrennsløpere på elitenivå. Hvis han fikk teste løperne før start, trengte de egentlig ikke gå selve løpet. Losnegard ville med 70–80 prosents sikkerhet kunne si hvem som ville vinne.

De beste yter over evne

De beste utøverne når et tak der de ikke kan øke sitt oksygenopptak ytterligere. (Foto: Andreas B. Johansen)
De beste utøverne når et tak der de ikke kan øke sitt oksygenopptak ytterligere. (Foto: Andreas B. Johansen)

Langrennssporten har utviklet seg enormt de siste 20 årene. Vi har fått mer kunnskap om utstyr, bedre preparerte løyper og sprintlangrenn har gjort sitt inntog. Hastigheten til utøverne i verdenscupen har økt med sju prosent siden 1991.

Losnegard mener dette fører til andre krav til teknikk, fysiologiske egenskaper og trening.

– Oksygenopptaket er uten tvil den viktigste faktoren for gode prestasjoner i langrenn. Men utøverne når en grense der oksygenopptaket ikke kan bli høyere.

I oppkjøringen mot sesongen endres treningen fra mengdetrening på lav intensitet, til mer høyintensiv trening. Men Losnegard har funnet at maksimalt oksygenopptak ikke øker i den perioden, slik trenere og utøvere har antatt at det gjør.

Det er fordi eliteutøverne allerede er så nært sitt maksimalt oppnåelige oksygenopptak. Men prestasjonene blir likevel bedre, og andre faktorer må dermed være mer avgjørende for å skille de aller beste løperne.

– De med best evne til å jobbe over sitt maksimale oksygenopptak, altså de med størst anaerob kapasitet, skiller seg ut i sprintlangrenn, forteller Losnegard.

Langrennsløperne trener også på å kunne jobbe opp mot maks kapasitet over så lang tid som mulig. En vanlig mosjonist vil klare å holde omtrent 80 prosent av maksimal hjertefrekvens over noe tid. De beste skiløperne jobber jevnt på over 90 prosent.

Doktorgradsstipendiat Thomas Losnegard. (Foto: Andreas B. Johansen)
Doktorgradsstipendiat Thomas Losnegard. (Foto: Andreas B. Johansen)

Trening for eliteløpere handler i stor grad om å forbedre arbeidsøkonomien, ettersom det maksimale oksygenopptaket ser ut til å endre seg lite i løpet av en treningssesong.

Å forbedre arbeidsøkonomien betyr at løpere kan gå raskere uten å øke energiforbruket. Arbeidsøkonomien styres i stor grad av hvor godt man går teknisk, men også valg av teknikk.

– Å velge riktig teknikk til riktig tid under et løp er essensielt både for mosjonister og eliteløpere. Faktisk ser det ut til at forskjellen mellom å velge riktig eller feil teknikk, for eksempel padling eller dobbeldans i en motbakke, kan utgjøre 2–4 prosent på arbeidsøkonomien. Det tilsvarer hva man kan oppnå med 6 måneders trening.

Mer spesialiserte løpere

Elitelangrennsløpere trener veldig likt, uavhengig av lag eller land. Losnegard estimerer at 99 prosent av treningen er mer eller mindre den samme for eliteløperne. Hva er det da som skiller?

– Genetikk spiller nok inn. Og evnen til å presse seg hardere enn alle andre avgjør, sier langrennsforskeren.

Losnegard ser tegn på at langrenn blir mer differensiert utfra distanse og fart, akkurat som løping og andre idretter. Han fant blant annet ut at mannlige sprintlangrennsløpere veier 20 prosent mer enn distanseløpere. Få løpere presterer bra på både sprint og lengre distanser.

– Men i Tour de Ski må løperne både ha sprint- og distanseegenskaper, og det er derfor jeg holder en knapp på Cologna. Han er uten tvil den beste hybriden akkurat nå, mener doktorgradsstipendiaten.

På damesiden ser ikke Losnegard en like stor forskjell mellom sprintere og distanseløpere, men han tror det går i den retning av mer spesialisering der også. I Tour de Ski, derimot, må også damene være gode allroundere, og Losnegard spår Therese Johaug på topp.

– Therese har blitt kjappere i sprinten, og hun er jo uslåelig opp den såkalte monsterbakken i siste etappe. Jeg tror det blir vanskelig å slå henne sammenlagt. Er hun mindre enn 60–90 sekunder bak Kowalczyk før siste etappe vinner hun, tror han.

I oppkjøringen til årets sesong har det vært mye snakk om at Johaug har trent mer styrke enn tidligere. Thomas Losnegard har tidligere gjennomført studier om styrketrening og langrenn, og mener mer styrketrening kan gi utslag.

– Løperne kommer til et krysningspunkt der styrke ikke lenger gir utbytte og mer utholdenhetstrening er mer hensiktsmessig. Men alle elitelangrennsløpere må ha en god grunnstyrke. Studier viser at de svakeste løperne har større utbytte av styrketrening enn de sterkeste.

Losnegard skal gå dypere inn i tematikken i 2013. Da starter NIH opp en studie som skal se på styrketrening blant kvinnelige juniorløpere. Før det skal han 22. januar forsvare sin doktoravhandling. Og fram til det kommer han til å følge Tour de Ski nøye – for å se om det faktisk blir Cologna og Johaug som stikker av med seieren.