Tråkk saktere - kom først i mål!

Toppsyklister velger ofte for lavt gir og tråkker for fort. Dermed sløser de med energi. Høyere gir og tyngre tråkking kan spare kreftene under lengre sykkeletapper.

"Rød strek er selvvalgt tråkkfrekvens mens blå strek er optimal tråkkfrekvens"
"Rød strek er selvvalgt tråkkfrekvens mens blå strek er optimal tråkkfrekvens"

At syklister tråkker fortere enn de burde ha gjort, har lenge vært kjent. (Se figur).

Men nå har forskere ved Norges idrettshøgskole funnet hvor mange tråkk i minuttet som gir maksimal energisparing på lengre distanser.

Postdoktor Ernst Albin Hansen og hans kolleger ved Seksjon for fysisk prestasjonsevne har testet energibruken hos trente syklister ved moderat intensitet. Han har funnet ut at et langsommere tråkk og tyngre gir ikke svekker prestasjonen, snarere tvert imot.

- Flere av forsøkspersonene ble overrasket over at den optimale tråkkfrekvensen faktisk var bedre, sier han.

- En tilvenningssak

Han mener et skifte til optimal tråkkfrekvens er en tilvenningssak som kan ha store effekter.

- Langsommere tråkk og tyngre gir er uten tvil energisparende på lengre distanser, og slik sykling går ikke utover prestasjonen selv om det føles slik i starten fordi man må tråkke hardere i hvert tråkk for å holde hastigheten enn hva man er vant med, mener Hansen.

Ernst Albin Hansen mener at tråkkfrekvensen er viktig i større ritt som Tour de France og Spania Rundt.

Sparer energi

"Ernst Albin Hansen"
"Ernst Albin Hansen"

- Det er fundamentalt å bruke energien riktig i lengre etapperitt. Syklister kan gå tom på de enkelte etapper og til og med ha vanskeligheter med å fylle opp musklenes energiinneholdende sukkerdepoter til neste dags etappe, sier Hansen.

- I et ritt som går over fire-fem timer, kan man minske tømmingen av musklenes sukkerdepoter med mer enn 20 prosent hvis man sykler med den optimale tråkkfrekvens, sier han.

Han bruker tidligere toppsyklist Bjarne Riis som eksempel på hvordan tilnærming til optimal tråkkfrekvens kan gi resultater.

I forkant av Tour de France i 1996 tilvendte dansken seg et tyngre og langsommere tråkk, noe som var med på å bidra til sammenlagtsseier i det prestisjetunge rittet.

Omfattende arbeid ved NIH

Ernst Albin Hansens arbeid er en del av et omfattende forskningsarbeid innen fysisk prestasjonsevne ved Norges idrettshøgskole. Tidligere i sommer viste et doktorgradsarbeid av Øyvind Foss at en bør velge den tråkkfrekvens som er mest energiøkonomisk.

Forskjellen mellom de to undersøkelsene er at Hansen har undersøkt sykling ved moderat belastning over lengre tid som forekommer i lange fellesstartritt, mens Foss fokuserte på sykling ved høyere belastning og kortere tid, som for eksempel temporitt.

Powered by Labrador CMS