Kneskader, tretthetsbrudd, seneskader, ryggplager, skuldersmerter og muskeloverbelastninger. 

Listen med idrettsskader blant toppidrettsutøvere er lang – og for de fleste smertefull. Skadene går ut over både trening og prestasjon. 

– De fleste former for toppidrett er en stor belastning for kroppen. Så stor at de fleste utøverne faktisk har vondt et eller annet sted til enhver tid, sier idrettsskadeforsker Ben Clarsen.

Den 20. januar forsvarte han sin doktorgrad ved Norges idrettshøgskole. Sammen med forskerkollegene har han utviklet et system der toppidrettsutøvere enkelt kan registrere om de har vondt noe sted, og om de må stå over treninger.

Tidligere har dette vært prisgitt samtaler mellom trener og utøver, noe som ikke nødvendigvis er like effektivt.

Det viser seg nemlig at den nye metoden fanger opp omtrent ti ganger så mange belastningsskader som tradisjonelle kartleggingsmetoder.

Egen registreringsapp

I prosjektet deltok 313 utøvere fra fem ulike idretter – langrenn, sykling, håndball, innebandy og volleyball – i tillegg til 142 kandidater til den norske troppen til OL og Paralympics i London i 2012.

En av utøverne som har vært med, er Eivind Henriksen, 24 år gammel OL- og EM-deltaker med norsk rekord i sleggekast.

Forsøket fungerer slik at han, og resten av den norske landslagstroppen i friidrett, får tilsendt et elektronisk spørreskjema ukentlig.

Har du ingen skade eller sykdom, krysser du av på at du deltar for fullt i trening og at du ikke har noen reduksjon i prestasjon. Hvis du krysser av for at du ikke deltar for fullt eller har en reduksjon, må du krysse av for hvor du har skade eller sykdom, og også om du har vært i kontakt med medisinsk apparat.

For å gjøre det enda enklere for utøverne, har Senter for idrettsskadeforskning ved NIH utviklet en app der de kan registrere dagsform og deltakelse på trening.

Kommer nærmere skadene

Idrettsfysioterapeut Maren Stjernen leder friidrettslandslagets medisinske team. Hun følger opp Eivind Henriksen og mer enn 30 andre landslagsutøverne så tett som mulig. 

– De aller fleste utøverne rapporterer ved hjelp av systemet annenhver uke. Når appen blir lansert, håper jeg vi kommer opp i svarprosent på hundre, sier hun.

Stjernen forteller at det ikke hadde vært mulig å følge opp hver enkelt så detaljert manuelt – det tar rett og slett for lang tid å ringe rundt til hver og en.

– Systemet gir oss god oversikt over hvilke skader som oppstår, hvor og når de inntreffer og hvordan de har utviklet seg. Rapporteringen erstatter ikke den kontakten jeg har med utøverne, men gir meg mulighet til å følge dem opp mer effektivt, forklarer Stjernen.

Systemet er nå allerede i bruk i Sverige, Sveits, Nederland, Australia og Island.

Ulike skadekulturer

Forskere på Senter for idrettsskadeforskning har jobbet mye med skadereduksjon de siste årene. Blant annet har Grethe Myklebust ledet et prosjekt som har ført til at omfanget av akutte skader på fremre korsbånd i kvinnehåndball ble redusert med 50 prosent.

Nå håper Clarsen og kollegene å oppnå like god effekt gjennom registrering og forebygging av belastningsskader. Belastningsskader er sjelden like alvorlige som akutte skader, men omfanget er mye, mye større. I noen idretter trener og konkurrerer så mange som halvparten av utøverne med smerter som følge av belastningsskader.

– Lav terskel er essensielt for at dette skal fungere. Det er stor forskjell på kulturen i forskjellige idretter. Noen er vant til å rapportere mye, mens andre ikke er vant til å prioritere det. Vi ser at denne måten å registrere skader på faktisk fungerer for alle. Til og med innenfor de idrettene der vi har hatt problemer med å gjennomføre forskning tidligere, forteller Clarsen.

En grunn til dette kan selvsagt være at utøverne umiddelbart ser nytteverdien av arbeidet for seg selv, tror Maren Stjernen.

– I tillegg til at vi får mye nyttig informasjon, lærer utøverne mye. De blir mer bevisst sin egen belastning og sine egne skader. Sammen kan vi gjøre grep for å forebygge eller behandle skader bedre. Oppdager vi skaden på et tidlig stadium, kan vi forhindre at den blir alvorlig og sørge for at den ikke blir et langvarig problem, forklarer hun.

Dette er sleggekaster Henriksen enig i.

– Noen utøvere føler kanskje at det å rapportere om skader ikke virker direkte inn på prestasjonen. Men jeg tror at en bedre oversikt over skadene kan iverksette skadeforebyggende trening, sier han.

Sleggekast er en av de snillere kastidrettene hva angår skader, men utøverne kan for eksempel få plager i rygg og knær av tung styrketrening. Selv har Henriksen stort sett erfart akutte plager, blant annet har han operert et korsbånd, men de store belastningsskadene har uteblitt så langt.

– Jeg har alltid vært veldig bevisst min egen belastning. Det kan være grunnen til at jeg har slitt lite med belastningsskader, sier 24-åringen.

Knærne mest utsatt

I forskernes kartlegging av ulike idretter i Norge, kom det frem at knærne er den  mest utsatte kroppsdelen. Også da forskerne så på ungdomsfotball, var knærne mest utsatt.

– Kneplager er også mest vanlig på friidrettslandslaget, i tillegg til tretthetsbrudd, seneskader og muskeloverbelastninger, rapporterer Stjernen.

– For å finne ut hvorfor det er slik, mener jeg vi må se disse tallene sammen med målinger av utøvernes belastning.

Ben Clarsen er enig og konkluderer:

– Belastningsskader er et for stort problem i mange idretter. Derfor må vi jobbe mer med forebygging. Neste steg blir å avdekke risikofaktorer og gjennomføre studier av forebyggingstiltak.

Les mer om prosjektet

Referanse: 

Clarsen, Benjamin (2015): Overuse injuries in sport: development, validation and application of a new surveillance method