Fusjonen mellom DnB og Gjensidige Nor ble godkjent i 2003. Da var storbankene nummer én og tre i landet. Konkurransetilsynet godkjente fusjonen, med såkalte avhjelpende tiltak, men var bekymret.
Avhjelpende tiltak er grep som parter i en planlagt fusjonen må ta for å unngå svekket konkurranse og høyere priser for kundene. Det kan for eksempel være å redusere antall butikker eller treningssentre, slik at konkurrenter kan etablere seg.
Konkurransetilsynet fryktet redusert konkurranse ved storfusjonen og følgeskader for kunder gjennom høyere priser og begrenset tilgang til lån.
Det var stor uro for at den nye banken DNB Nor ville gi dyrere lån til bedriftene.
– Vi finner ikke negative effekter i bedriftsmarkedet i årene etter fusjonen. Mange hadde nok forventet høyere renter på bedriftslån eller at den nye fusjonerte banken i større grad ville gått for større, sikrere bedriftskunder. Dette skjedde ikke.
Det sier professor Øivind A. Nilsen ved Institutt for samfunnsøkonomi på NHH.
Nilsen, førsteamanuensis Steffen Juranek ved NHH og forsker i Telenor Simen Ulsaker ønsket å finne ut som skjedde etter bankfusjonen. Den vitenskapelige artikkelen fra studien publiseres denne høsten i Journal of Competition and Law.
De tar for seg hvordan Konkurransetilsynet behandlet fusjonsforslaget og ikke minst analyserer de hvilke effekter fusjonen hadde på renten på bedriftslån og den tilhørende risikoen til disse lånene.
– Vår studie kaster lys over denne type fusjoner, sier professor Øivind A. Nilsen(Foto: NHH)
Enormt tallmateriale
Gjennom et samarbeid med Skatteetaten har forskere ved NHH fått tilgang til data om bankenes bedriftslån før og etter fusjonen.
Totalt observerer de 96.619 nyetablerte lån fra 47.772 forskjellige selskaper mellom 2000 og 2007.
– Med et så stort tallmateriale har vi mulighet til å finne ut om fusjonen førte til endringer og i tilfelle hvilke. Når Konkurransetilsynet gjør sine avveininger, har de veldig begrenset med tid, sier Nilsen.
– Vår studie kaster lys over denne type fusjoner. Dette bidrar til verdifull kunnskap, ikke bare for videre studier, men også for konkurransemyndighetenes beslutningsgrunnlag videre, sier Juranek.
Hvilke faktorer spilte inn?
– Denne fusjonen ga altså ikke dyrere bedriftslån eller ny og ugunstig sammensetning av kunder, sier Nilsen.
Spørsmålene som er interessante å diskutere, men som det ikke finnes et utvetydig eller enkelt svar på, mener forskerne, er hva som ligger bak funnene.
Var det Konkurransetilsynets krav til såkalte avhjelpende tiltak, konkurranse fra utlandet eller effektivisering som spilte størst rolle?
Annonse
Den direkte årsakssammenhengen er sammensatt.
– Det vi antar, er at nye DNB Nor følte et visst press fra utlandet. De våget ikke å øke rentene, fordi internasjonale banker følger med på markedet og kan kapre kunder, sier professor Nilsen.
Forsker Steffen Juranek mener Konkurransetilsynet gjorde en god jobb.(Foto: Marit Hommedal)
Gjorde en svært viktig jobb
– Men at Konkurransetilsynet gjorde en svært viktig jobb med krav om avhjelpende tiltak, det er vi overbevist om spilte en vesentlig rolle.
Ett av tiltakene var at det fusjonerte selskapet måtte selge seg ut av 53 bankfilialer i fylker der DnB og Gjensidige NOR begge hadde virksomhet. Dette skulle gjøre det mulig for andre banker å etablere seg i samme område og dermed unngå betydelig svekket konkurranse.
– Det er ingen tvil om at Konkurransetilsynet gjorde en viktig og svært god jobb, sier Steffen Juranek.
– Kan dere si noe om lærdommen fra denne storfusjonen?
– Det er klart at slike store fusjoner er fordelaktige for kapitaleierne, men går ofte på bekostning av kundene. Vi viser at det siste kanskje ikke stemmer hvis fusjonen er ledsaget av en grundig analyse av konkurransemyndighetene, sier Nilsen.
Referanse:
Steffen Juranek mfl.: Bank Consolidation, Interest Rates, and Risk: A Post-Merger Analysis Based on Loan-Level Data from the Corporate Sector. Publiseres denne høsten i Journal of Competition and Law. Sammendrag.
