Videoen på bildet viser at det ligger store mengder gammelt krigsmateriell dumpet utenfor Agdenes. (Foto: NGU)
Videoen på bildet viser at det ligger store mengder gammelt krigsmateriell dumpet utenfor Agdenes. (Foto: NGU)

Finner gamle bomber og granater på havbunnen

Med ny undervannsteknologi finner forskere bomber og granater på 600 meters dyp ved utløpet av Trondheimsfjorden. Krigsmateriellet er i dårlig forfatning og kan lekke giftige stoffer

Publisert

Før jul trålet NTNUs forskningsfartøy Gunnerus farvannet utenfor Selva i Agdenes kommune i Sør-Trøndelag.

Her er store mengder krigsmateriell etter andre verdenskrig dumpet på 600 meters dyp. Også en rekke mindre kondemnerte fiskefartøy er senket i området.

Ifølge forskerne er det bra at miner, bomber og granater blir begravd på sjøbunnen. Da blir den eventuelle forurensningen forseglet og krigsmaterialet mye mindre farlig enn om det ligger blottlagt på havbunnen.

- Problemet er at fjordbunnen akkurat her er preget av sterk erosjon, forteller forsker Terje Thorsnes ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

- Gjenstandene på bunnen blir derfor aldri begravd, tvert i mot ligger de sterkt eksponert. De er i dårlig forfatning, de korroderer og blir ødelagt, sier Thorsnes.

Forskerne vet enda ikke om det er farlig at krigsmaterialet ligger sånn som det gjør i dag, men de påpeker at ødeleggelsene kan føre miljøgifter rundt i fjorden. 

Lovlig dumping

Det var for ett år siden forskere fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), NGU og Forsvarets Forskningsinstitutt på to ulike tokt oppdaget og kartla skipsvrak og hundrevis av objekter på fjordbunnen, som de identifiserte som miner, bomber og granater. 

- Vi har tatt en bunnprøve ved noen av gjenstandene, men jeg tror det blir viktig for miljømyndighetene i tida framover å kartlegge tilstanden innover i fjorden, sier forskeren.

- Dersom det lekker giftige stoffer fra det dumpede materialet, kan det være spredt over store områder.

Det var fullt lovlig å dumpe tysk krigsmateriell og andre gjenstander i dette området etter krigen.

Driftsleder Svenn Ove Linde på FF "Gunnerus" sender undervannsfarkosten ned i dypet i Trondheimsfjorden. (Foto: NGU)
Driftsleder Svenn Ove Linde på FF "Gunnerus" sender undervannsfarkosten ned i dypet i Trondheimsfjorden. (Foto: NGU)

Også norsk, utrangert militært utstyr, blant annet fra Hysnes fort i Rissa, ble trolig dumpet her i etterkrigstiden. I dag er dette forbudt.

Optisk avtrykk

Den nye undervannsteknologien som forskerne har tatt i bruk er en ny metodikk for bildegjenkjenning av objektene på bunnen.

De har brukt en såkalt hyperspektral-avbilder (UHI), som fanger opp flere hundre farger fra gjenstandene og inkluderer bølgelengder mennesker ikke kan se.

Utstyret lager et optisk fingeravtrykk som i teorien kan gjenkjenne både biologisk, geologisk og menneskeskapt materiale.

- Vi tror dette kan bli et nyttig verktøy som kan supplere kartleggingen av sedimenter og fauna på havbunnen, sier Thorsnes.

 Kaptein Arve Knudsen og driftsleder Svenn Ove Linde om bord på FF "Gunnerus" bruker dynamisk posisjonering (DP) til å holde fartøyet stabilt under undervannsoperasjonene. (Foto: NGU)
Kaptein Arve Knudsen og driftsleder Svenn Ove Linde om bord på FF "Gunnerus" bruker dynamisk posisjonering (DP) til å holde fartøyet stabilt under undervannsoperasjonene. (Foto: NGU)

Toktet var ledet av professor Martin Ludvigsen ved NTNUs Institutt for marinteknikk. Biologiprofessor Geir Johnsen ved NTNU deltok også, sammen med blant andre tre NGU-forskere, flere utviklere fra Ecotone og marinbiolog Pål Buhl-Mortensen fra Havforskningsinstituttet.

Video og stillfoto

FF Gunnerus er utstyrt med en en type ubåt som kalles ROV. Det står for remoted operated vehicle og er utviklet av Senter for anvendt forskning innenfor undervannsrobotikk ved NTNU.

Ubåten har et avansert styringssystem og er utstyrt med utstyr som tar høyoppløselige videobilder.

I tillegg sitter det to stillkameraer på ROV-en som fotograferer i stereo. Bildene blir brukt til å lage detaljerte 3D-modeller med en oppløsning på fire ganger fire centimeter.

- Samlet sett gir bildeteknologien oss unik kunnskap om forholdene på bunnen, også om den geologiske tilstanden, sier Thorsnes.