Skjell avslører rømt laks

Lakseselskapene vil lese fiskens skjell for å finne ut hvor den kommer fra, og avsløre om den en rømling fra et oppdrettsanlegg.

Dei to parasittane som forskarane tidligare har trudd er to ulike arter, visar seg no å vera ein og same art. Det kan få store konsekvensar for forvaltinga av laksen. (Foto: Colourbox)
Dei to parasittane som forskarane tidligare har trudd er to ulike arter, visar seg no å vera ein og same art. Det kan få store konsekvensar for forvaltinga av laksen. (Foto: Colourbox)

At fisken rømmer fra oppdrettsanleggene, har lenge vært oppfattet som ett av oppdrettsnæringens største miljøproblem, i tillegg til lakselus.

Selv om ikke alle forskere er sikre på dette, mener mange at oppdrettslaks utgjør en trussel for villaks ved å blande seg med bestandene og forandre den genetiske sammensetningen hos den ville laksen.

Det er i flere år drøftet ulike metoder for å redusere skadevirkningene av rømt oppdrettlaks, ved å spore dem opp mer effektivt enn i dag.

Nå kan informasjonen som sitter i laksens egne skjell bli en løsning.

Fiskens skjell

De største oppdrettsselskapene varsler nå at de vil bruke fiskens egne byggeklosser for å løse utfordringen med å spore urapportert rømt laks tilbake til den enkelte oppdretter.

Forskjeller i sjøvannkjemi langs kysten og i ferskvannskildene i settefiskanleggene avspeiles i fiskens skjell.

Grunnstoffene i vannet hvor laksen lever, setter nemlig et geokjemisk spor i fiskeskjellene, som kan brukes til å finne ut av hvor fisken har holdt til.

- Fiskeskjellene vokser med fisken, og når en ring først har vokst ut, er elementsammensetningen stabil. Ringene er som årringene i et tre, men blir dannet mye raskere, cirka en ring hver andre til tredje uke.

- Ved hjelp av moderne teknologi er det mulig å analysere forskjellene av disse sporelementene, forklarer forsker Belinda Flem ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

(Foto: Colourbox)
(Foto: Colourbox)

I full skala

Sammen med forsker Vidar Moen ved Veterinærinstituttet og Veterinærmedisinsk oppdragssenter (VESO), har NGU de siste årene gjennomført undersøkelser i mindre skala, både av skjell fra smolt fra settefiskanlegg og av voksen laks fra merder.

Forsker Belinda Flem ved NGU skal bidra i storskalatestingen av den nye sporingsmetoden for rømt oppdrettslaks. (Foto: NGU)
Forsker Belinda Flem ved NGU skal bidra i storskalatestingen av den nye sporingsmetoden for rømt oppdrettslaks. (Foto: NGU)

- Så langt synes metoden å fungere svært bra, sier Flem.

I de to neste årene skal metoden beskrives, testes og dokumenteres i full skala i et nytt laboratorium som skal etableres i Trondheim.

En forutsetning er nok at rømt, udokumentert oppdrettslaks blir tatt hånd om sendt inn til analyser.

Bærekraftig oppdrett

- Det handler om å bygge opp en god nok databank og gå detaljert til verks i grunnstoffanalysene, sier forsker Belinda Flem, som skal arbeide i halv stilling med prosjektet i tida framover.

- Jeg håper dette kan bli et viktig steg mot mer bærekraftig oppdrett, sier fiskeriminister Elisabeth Aspaker om forsøket.

Powered by Labrador CMS