Skjell avslører rømt laks

Lakseselskapene vil lese fiskens skjell for å finne ut hvor den kommer fra, og avsløre om den en rømling fra et oppdrettsanlegg.

Published
Dei to parasittane som forskarane tidligare har trudd er to ulike arter, visar seg no å vera ein og same art. Det kan få store konsekvensar for forvaltinga av laksen. (Foto: Colourbox)
Dei to parasittane som forskarane tidligare har trudd er to ulike arter, visar seg no å vera ein og same art. Det kan få store konsekvensar for forvaltinga av laksen. (Foto: Colourbox)

At fisken rømmer fra oppdrettsanleggene, har lenge vært oppfattet som ett av oppdrettsnæringens største miljøproblem, i tillegg til lakselus.

Selv om ikke alle forskere er sikre på dette, mener mange at oppdrettslaks utgjør en trussel for villaks ved å blande seg med bestandene og forandre den genetiske sammensetningen hos den ville laksen.

Det er i flere år drøftet ulike metoder for å redusere skadevirkningene av rømt oppdrettlaks, ved å spore dem opp mer effektivt enn i dag.

Nå kan informasjonen som sitter i laksens egne skjell bli en løsning.

Fiskens skjell

De største oppdrettsselskapene varsler nå at de vil bruke fiskens egne byggeklosser for å løse utfordringen med å spore urapportert rømt laks tilbake til den enkelte oppdretter.

Forskjeller i sjøvannkjemi langs kysten og i ferskvannskildene i settefiskanleggene avspeiles i fiskens skjell.

Grunnstoffene i vannet hvor laksen lever, setter nemlig et geokjemisk spor i fiskeskjellene, som kan brukes til å finne ut av hvor fisken har holdt til.

- Fiskeskjellene vokser med fisken, og når en ring først har vokst ut, er elementsammensetningen stabil. Ringene er som årringene i et tre, men blir dannet mye raskere, cirka en ring hver andre til tredje uke.

- Ved hjelp av moderne teknologi er det mulig å analysere forskjellene av disse sporelementene, forklarer forsker Belinda Flem ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

 (Foto: Colourbox)
(Foto: Colourbox)

I full skala

Sammen med forsker Vidar Moen ved Veterinærinstituttet og Veterinærmedisinsk oppdragssenter (VESO), har NGU de siste årene gjennomført undersøkelser i mindre skala, både av skjell fra smolt fra settefiskanlegg og av voksen laks fra merder.

Forsker Belinda Flem ved NGU skal bidra i storskalatestingen av den nye sporingsmetoden for rømt oppdrettslaks. (Foto: NGU)
Forsker Belinda Flem ved NGU skal bidra i storskalatestingen av den nye sporingsmetoden for rømt oppdrettslaks. (Foto: NGU)

- Så langt synes metoden å fungere svært bra, sier Flem.

I de to neste årene skal metoden beskrives, testes og dokumenteres i full skala i et nytt laboratorium som skal etableres i Trondheim.

En forutsetning er nok at rømt, udokumentert oppdrettslaks blir tatt hånd om sendt inn til analyser.

Bærekraftig oppdrett

- Det handler om å bygge opp en god nok databank og gå detaljert til verks i grunnstoffanalysene, sier forsker Belinda Flem, som skal arbeide i halv stilling med prosjektet i tida framover.

- Jeg håper dette kan bli et viktig steg mot mer bærekraftig oppdrett, sier fiskeriminister Elisabeth Aspaker om forsøket.