Tareskogen - kystens undersjøiske regnskog

Tareskogen overgår selv de mest fruktbare økosystemene på land. På en kvadratmeter tareskog kan det leve over 100 000 små virvelløse dyr, som snegler og krepsdyr fra over 200 forskjellige arter. Nå forsvinner tareskogen både i Skagerrak og i Nord-Norge, noe som har alvorlige konsekvenser for kystfisken.

Publisert

MARE

MARE - Marine ressurser, miljø og forvaltning er et forskningsprogram under Norges forskningsråd.

Målsetninger med programmet:

- Å framskaffe ny viten om økosystemers struktur, prosesser, produksjon, variabilitet i tid og rom og effekter av menneskeskapt påvirkning.

- Utvikle kunnskapsbasis og metodisk grunnlag for kommersiell høsting av marine ressurser innenfor en bærekraftig utvikling.

- Utvikle bioøkonomiske modeller for langsiktige forvaltningsstrategier.

- Utvikle kalibrerte målesystemer og modeller for å oppnå grunnleggende innsikt i våre marine økosystemer og for å effektivisere marin ressurs- og miljøovervåking.

Programmet har lagt stor vekt på utdanning av forskere. Til nå har 12 av programmets 37 stipendiater avsluttet sine doktorarbeider.
 

Det sier dr. scient Kjell Magnus Norderhaug, som denne uka presenterer arbeidet sitt på avslutningskonferansen til forskningsprogrammet Marine ressurser, miljø og forvaltning (MARE)

Forsvinner

- Som økosystem kan tareskogen sammenlignes med en undersjøisk regnskog. Når tareskogen nå forsvinner både i Skagerrak og i Nord-Norge, bør det rettes større oppmerksomhet mot dette viktige marine økosystemet, påpeker Norderhaug, som nå er forsker ved NIVA.

I sin doktorgrad jobbet han med tareskogens betydning for produksjonen av fisk langs kysten.

Næring for fisk hele året

Tareskogene dekker store arealer på grunne hardbunnsområder langs norskekysten. Forskerne har vist hvordan de viktigste næringsveiene fra tareskog til fisk går enten direkte via invertebrater, det vil si små virvelløse dyr, eller via bakteriell nedbrytning av taren.

De små virvelløse dyrene har en nøkkelfunksjon fordi de kan nyttiggjøre seg taren, og fordi de finnes i så store mengder at de er hovednæring for fisk som lever i tareskogen.

Tare inneholder imidlertid stoffer som kan virke beitehemmende, og om høsten er næringsverdien lav.

Med unntak av enkelte snegl og kråkeboller, beites plantene i liten grad direkte. Primærproduksjonen er tilgjengelig som store mengder avrevet materiale.

Gjennom laboratorieeksperimenter med små krepsdyr og snegl har forskerne vist at mikrobiell nedbrytning bidrar til at tareproduksjonen blir tilgjengelig som næring hele året og for andre arter enn snegler og kråkeboller som kan beite direkte.

Nok mat - for liten plass

Studiene tyder på at det er et næringsoverskudd i tareskogen, men at plassmangel (habitatbegrensning) kan begrense tettheten av dyr som lever her.

Faunaen bor på tarens festeorgan (hapter) og på rødalger som vokser på tarestilken. Ved eksperimentelt å øke habitatstørrelsen, økte antallet dyr tilsvarende.

"Kjell Magnus Norderhaug."
"Kjell Magnus Norderhaug."

De fleste og mest tallrike virvelløse dyrene er imidlertid svært mobile og flytter seg hyppig rundt mellom plantene, både aktivt (svømmere) og passivt (driftere).

Spesielt er de artene som holder til på rødalger på stilkene, mobile, mens arter som lever i tarens hapter, lever mer passivt. Dette kan komme av at hapterer og rødalger som habitat vil ha forskjellig næringstilgang.

Næringstilgangen er god i hapterne som kan være flerårig tilholdssted, mens næringstilgangen er mindre blant rødalgene. Mengden rødalger reduseres dessuten om vinteren fordi mange arter er ettårige.

Siden dyr på rødalgene har større behov for å bevege seg rundt, blir de mer tilgjengelige for større organismer, som bruker syn i jakten på mat, for eksempel fisk.

Særlig om natten er det høy aktivitet, både blant de små virvelløse dyrene og av fisk på næringssøk, og mange fisk har dyr fra tareskogen på menyen.

Doktorgraden var en del av et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Oslo (UiO), Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Norsk institutt for naturforskning (NINA). Arbeidet e finansiert av MARE.

"Figur som illustrerer ulike næringsveier fra tare til fisk. Snegl kan skrape av tarens overflate og disse blir i stor grad spist av gylter og bergnebb (leppefisk). Mye av tareproduksjonen blir slitt av som partikulært materiale (Particulate Organic Matter, POM) og dette blir angrepet av mikro-organismer som gjør partiklene mer egnet som næring. Disse partiklene blir spist av små krepsdyr som igjen blir spist av torskefisk."
"Figur som illustrerer ulike næringsveier fra tare til fisk. Snegl kan skrape av tarens overflate og disse blir i stor grad spist av gylter og bergnebb (leppefisk). Mye av tareproduksjonen blir slitt av som partikulært materiale (Particulate Organic Matter, POM) og dette blir angrepet av mikro-organismer som gjør partiklene mer egnet som næring. Disse partiklene blir spist av små krepsdyr som igjen blir spist av torskefisk."