Digital byplanlegging skyter fart

Digital byplanlegging gjør det lettere å se effekten av hvordan utbygginger. Forskere har utviklet et verktøy der man lett kan prøve ut ulike løsninger.

Publisert
Her ser vi hvordan potensielt nye bygninger vil bli seende ut i bydelen Strømsø i Drammen. Man kan gå inn på enkeltbygninger og få opp hvor mye energi de bruker og hva kostnadene blir med ulikt antall solpaneler. (Foto: (Skjermdump: InfraWorld-prosjektet))
Her ser vi hvordan potensielt nye bygninger vil bli seende ut i bydelen Strømsø i Drammen. Man kan gå inn på enkeltbygninger og få opp hvor mye energi de bruker og hva kostnadene blir med ulikt antall solpaneler. (Foto: (Skjermdump: InfraWorld-prosjektet))

Prosjektet

Prosjektet Interoperable Object-Oriented Model for Infrastructure Management - InfraWorld har hatt støtte fra VERDIKT fra 01.07.2008 til 30.06.2012. Prosjektleder er Jan Erik Hoel i Vianova.

En virtuell globus som åpnes i en vanlig nettleser, kan komme til å stå sentralt i framtidas byplanlegging.

På denne globusen kan de som jobber med byutvikling og prosjektering laste inn objekter som bygninger, veier, broer, tunneler, kummer og lyktestolper.

Da kan de se hvordan ennå ubygde byer kan bli seende ut. I tillegg kan de lettere se effekten av å endre ulike typer funksjonalitet ved by-objektene.

– For en bygning kan for eksempel det å ha solpanel være en funksjonalitet som påvirker strømforbruk og kostnader, sier utviklingsansvarlig Jan Erik Hoel i Vianova Systems.

De har utviklet en ny generasjon teknologi for bruk i byplanlegging, og presenterte og teknologien på Vianovas sluttkonferanse for InfraWorld-prosjektet i september.

Modeller av Sandvika og Drammen

Jan Erik Hoel. (Foto: Norunn K. Torheim)
Jan Erik Hoel. (Foto: Norunn K. Torheim)

Vianova selv har en server med alle bygningene i Sandvika og bydelen Strømsø i Drammen. Denne kan de bruke til å vise effekten av planlagte endringer i bebyggelse og infrastruktur.

– Teknologien kan blant annet brukes av kommunene når de planlegger vann og avløp for å se om det blir krasj mellom ulike objekter som kummer og lyktestolper, forklarer Hoel.

– Elektrisitetsfirma kan vise hvor mye strøm ulike boligblokker bruker og kan for eksempel utlyse konkurranser mellom borettslagene der det er om å gjøre å bruke minst mulig strøm.

Verktøyet kan også brukes for å gi publikum innsyn i utbygginger i nærmiljøet.

– Dette er blant annet tatt i bruk på nabomøter i forbindelse med utbyggingen av Kolsås-banen, forteller Hoel.

– Siden det holder å ha vanlig internettkunnskap for å bruke verktøyet, kan møtedeltakerne i etterkant få tilgang til den virtuelle globusen via internett. Der kan de få mer informasjon om prosjektet eller flytte rundt på objektene selv og komme med innspill til alternative løsninger.

Det blir også lettere for prosjektdeltakere som ikke selv jobber med modellering, å komme med innspill. På et mer avansert nivå kan verktøyet brukes for å gjøre beregninger knyttet til utbygginger.

– Det er for eksempel mulig å gjøre siktanalyser av en vei som skal bygges eller å gjøre sol- og skyggeanalyser av hvordan et nytt bygg vil påvirke lysforholdene for naboene, sier Hoel.

Nytt rammeverk

I dag bruker de som jobber med prosjektering flere forskjellige digitale program til å lage ulike objekter med funksjonalitet.

Det er imidlertid ikke alltid like lett å sette sammen informasjonen fra alle dataprogrammene for å skaffe seg en samlet oversikt over situasjonen. Det nye verktøyet løser dette problemet, ifølge forskerne selv.

– Vi har laget et rammeverk som kan integreres i nye versjoner av prosjekteringsprogram og digitale innsynsverktøy. Når objekter med funksjonalitet med brukergrensesnitt lastes inn i dataprogrammene med det nye rammeverket, vises objektene i dataprogrammene, sier Hoel.

– Samtidig får dataprogrammene nytt brukergrensesnitt og ny funksjonalitet for håndtering av objektene. Dermed kan objekter som er laget i ulike programmer enkelt og greit lastes opp i det samme prosjekteringsverktøyet eller nettleserbaserte innsynsverktøyet.

Følge objekter i sanntid

Forskerne har også vist at det er mulig å ta inn sanntidsdata. De har fått GPS-data fra alle drosjene i Akershus hvert 30. sekund.

Hver drosje blir representert som et objekt på serveren som kan lastes opp i ulike dataprogram. De kan for eksempel følge bevegelsene til drosjene i den virtuelle globusen som er utviklet av Norkart.

Her vises hver taxi i Akershus som en gul stolpe og kan følges i sanntid. Det er tettest med taxier på E18. (Foto: (Skjermdump: InfraWorld-prosjektet))
Her vises hver taxi i Akershus som en gul stolpe og kan følges i sanntid. Det er tettest med taxier på E18. (Foto: (Skjermdump: InfraWorld-prosjektet))

Hoel og kollegene har først og fremst gjort dette for å vise at teknologien støtter bruk av sanntidsdata, men teknologien kan være nyttig for drosjesentraler som vil ha oversikt over hvor drosjene deres befinner seg til enhver tid.

Nettskyteknologi

Objektene som lastes inn i de ulike programmene, kan ligge lagret ulike steder i nettskyer og gjøres tilgjengelig for flere.

Hoel understreker at de må få på plass systemer som ivaretar sikkerheten før de tar i bruk denne muligheten.

Funksjonaliteten til objektene fungerer nemlig som små dataprogram og kan være en sikkerhetsrisiko på linje med virus.

– Vi har ikke sett på dette nå, men her kan vi bruke teknologi som er etablert av andre. Vi må for eksempel ha autentiseringskontroll og ha kontrakter mellom mottakere og avsendere av objekter, sier Hoel.

Utvidet virkelighet

Teknologien kan også brukes til underholdning og spill.

– Vi har testet ut såkalt utvidet virkelighet eller «augmented reality» på iPad. Da navigerer du med nettbrettet og får inn et ekstra lag med data avhengig av hvor du er. Du kan for eksempel få opp grafikk med oppgaver som du må løse i et rebusløp i byen, forteller Hoel.

Utvidet virkelighet kan også være nyttig for dem som driver med byplanlegging.

– De kan for eksempel «se» gjennom asfalten hva som ligger av rør der de står dersom det er lagt inn i programmet på forhånd og koblet til posisjonsdata.