Oppdag våre andre nettsteder:

Du leter kanskje etter...

Oppdag våre andre nettsteder:

Vanlege 5G-mobilar kan nyttast av soldater i strid

Men taklar dei jamming? No vil forskarar i Forsvaret finne ut om den sivile mobilteknologien er god nok.

Forsker finner materialer som kan lage strøm

Materialene har aldri vært laget. Forsker Kristian Berland finner ut om de kan brukes til å produsere elektrisitet likevel.

Hvordan kan tunge lastebiler bli elektriske?

Løsningen kan være et nytt og smart girsystem og to mindre elektromotorer i stedet for én stor.

UTVALGTE STILLINGER:

Spør en forsker: Hvorfor henger en ballong fast i taket når man gnikker den mot håret?

«Det er jo bare statisk elektrisitet», tenker du kanskje. Men det kleber seg mer mystikk til fenomenet.

Kunstig hud kan føle og skifte farge

Forskere har utviklet en kunstig hud som kan strekke seg, føle trykk og sende ut lys i ulike farger. De har prøvd den ut på en slangelignende robot. Se video her.

Slik kan de se inn i fisken

Med sitt hyperspektrale kamera kan forskere fortelle hva som befinner seg under torskeskinnet – uten å måtte røre en kniv.

Strømkundene gjør ikke som forventet

Strømkunder er smarte folk. Men ikke nødvendigvis på samme måte som politikere og nettselskaper hadde ventet.

Fremtidens datamaskiner kan drives av magnetisme

Gammel teknologi må skrotes om vi skal utvikle datamaskiner som er raskere og som bruker mindre strøm.

Den typiske solfangeren er idealist med teknisk kompetanse

Den typiske eier av et solvarmeanlegg i Norge er en ressurssterk mann på 50–60 år. Han er interessert i energiløsninger, har gjerne teknisk kompetanse, og ønsker å spare både miljø og penger.

Cannabisplanten kan drive buss og trikk

Energilagring med naturfiber i superkondensator.

Trådløs energi for hele verden

Et lite russisk firma vil realisere drømmen til Nikola Tesla. Norske fysikere har sine tvil.

- Byer er mest miljøvennlige

Flukten fra landsbygda er global. Det er gode nyheter for miljøet, mener britisk byrådgiver.

Enklere design gir mindre energisløsing

Med noen enkle designgrep kan ting vi bruker i hverdagen bli atskillig mer miljøvennlige.

Jernbanen blir trådløs

Kabler og strømførende skinner erstattes av mobildata i nytt felles europeisk system.

Video og laser fra romstasjonen

Snart kan vi se utsikten mot jorda fra rommet, direkte i HD-video. Video skal også overføres med laser.

Flat radar

En kuleformet antenne kan flatpakkes, og få plass i fly og biler.

Framtidens drone skal fly som en manet

Framtidens små droner kan kanskje bli mer stabile hvis de bygges til å fly på samme måte som maneter svømmer.

Mobilstråling i musemors liv

Kan mobilstråling gi helseplager? En studie viser at bestrålte musefostre fikk ADHD-lignende endringer i hjernecellene. Men forandringene kan også skyldes stress hos musemødrene.

Bedre elbilbatterier med svovel

Digital byplanlegging skyter fart

Digital byplanlegging gjør det lettere å se effekten av hvordan utbygginger. Forskere har utviklet et verktøy der man lett kan prøve ut ulike løsninger.

Elektronikk som smelter på kommando

Et nytt elektronisk verktøy med et bredt potensial kan løse seg opp så fort det har gjort jobben sin. – Slike enheter kan representere en revolusjon i behandling og overvåking av kroppens funksjoner, sier fysikkprofessor.

Dyrker nanotråder for solenergi

Nanotynne tråder dyrket på flak av grafén kan blant annet bli framtidas solceller, billigere og mer effektive enn silisiumbrikker.

Nico kan kjenne seg selv igjen i speilet

Den Yale-utviklede roboten er den eneste kunstig intelligente maskinen i verden som gjenkjenner speilbildet av egne lemmer. En framtidig shoppingassistent?

Fra New York til Oslo på 15 minutter

Oppnådde 20 ganger lydens hastighet – 24 480 km/t - i ubemannet fartøy. Se video.

En kule varmt i radiorommet

Den tyske vakten mistet tålmodigheten da telegrafistene saboterte sendingene. Kulehullet finnes fortsatt i Telemuseet i Tromsø.

Kan finne nedgravde bomber

Strøm uten støpsel

En mobil som lader uten ledning? Ja, det er mulig. Energien kan sendes trådløst med nye materialer.

Når strøm gir varme - og omvendt

Termoelektriske materialer kan gi enklere og mer driftssikre varmepumper. Og varme fra jordas indre og spillvarme fra kraftverk kan omdannes direkte til strøm.

Det frie forskerliv i USA

Tre norske forskere som har gjort karriere i California mener friheten er den største fordelen. – Norge kunne gitt forskerne sine friere tøyler, mener professor ved Stanford University.

Hydrogenets hellige gral

Å finne et ideelt materiale for lagring av hydrogen, for eksempel til brenselceller, nærmer seg status som hydrogenforskernes hellige gral.

Vil hente elektrisitet fra lufta

Elektrisitet henta direkte fra lummer luft kan bli framtidas miljøvennlige energi, foreslår brasilianske forskere. Det kan bli vanskelig å gjøre det effektivt, lyder en av innvendingene.

Kronikk: Matematiker og digital pionér

Den matematiske forskningen til Ingrid Daubechies er dypt forankret i konkrete anvendelser, og bygger bro mellom forskningsfronten og vår praktiske hverdag.

Fra gammaglimt til mammografi

Norske forskere har utviklet detektorer som blant annet brukes for å måle gammaglimt i universet. Denne teknologien gjør nå også stor nytte i mammografi og kan bli banebrytende for forskning på Alzheimers sykdom.

Passord i ganglaget

Vi er for lengst blitt vant til å taste et passord for å starte pc-en og en PIN-kode for å åpne mobiltelefonen. – En ny mulighet er å bruke ganglaget til gjenkjenning, forteller professor Einar Snekkenes.

Løft etter tungemetoden

Skal robotar kunne løfte mjuke ting utan å skade dei, må vi tenke nytt. Slik fann forskarane opp "tungemetoden" - ein løftemetode som etterliknar det som skjer når du sleiker på iskaldt metall.

Ingeniørkunst ved CERN

Ingeniører spiller en avgjørende rolle når ørsmå partikler akselererer og kolliderer i den sirkelformede tunnelen ved CERN, det europeiske senteret for partikkelfysikk.

Mikrofly i fluevekt

Var det en øyenstikker som nettopp flakset forbi? Sjekk igjen – det kan ha vært verdens minste spionfly. DelFly Micro veier tre gram og sleper rundt med et kamera på et halvt gram.

Suksess i rommet for ANITA

Det norskutviklete instrumentet ANITA måler luftkvaliteten på romstasjonen. NASA er så fornøyd at instrumentet kan bli fast inventar på romutposten.