Annonse
Sju personer med jakker i ulike farger står på rekke med ryggen til, i et vinterlandskap med vakkert grønt nordlys på himmelen.
Det skulle være gode sjanser for å se nordlys på onsdag, hvis været spiller på lag.

Alt ligger til rette for spektakulært nordlys de neste dagene

I dagene rundt vårjevndøgn er det ekstra stor sjanse for å se nordlys. Og i år kan det bli spesielt mye.

Publisert

Det er noe spesielt med vårjevndøgn og høstjevndøgn. På disse to dagene er natta og dagen akkurat like lange.

Men det er noe mer:

I dagene rundt jevndøgnene ligger forholdene perfekt til rette for nordlys.

Også sør i landet kan det bli mulig å se de spektakulære fargene på himmelen rundt årets vårjevndøgn, som er onsdag 20. mars.

Stormer fra sola

Nordlyset skapes når stormer av ladde partikler fra sola treffer magnetfeltet som strekker seg rundt jordkloden. Partiklene følger magnetfeltet innover mot polområdene. Når solpartiklene treffer luften i atmosfæren, lager de lyset som vi kan se på himmelen.

Men i løpet av året dreier jordaksen i forhold til sola, og dermed vil ikke solpartiklene alltid treffe jordas magnetfelt fra samme vinkel. Dette påvirker hvor mye nordlys det blir.

Og på noen tidspunkter er det altså større sjanser for å oppleve et lysshow på himmelen.

Pål Brekke, fagsjef for romforskning ved Norsk romsenter.

Mer nordlys på jevndøgnene

– Det er i snitt mer nordlys rundt høstjevndøgn og vårjevndøgn, skriver Pål Brekke, fagsjef for romforskning ved Norsk Romsenter, i en e-post til forskning.no.

– Jordas magnetiske poler står da i rett vinkel i forhold til strømmen av solvinden, noe som gjør solvinden og solstormer mer effektive.

– Dette er en optimal stilling for å motta ladde partikler fra sola og dermed generere kraftig nordlys, skriver Brekke.

Likevel er det slett ikke garantert at nordlyset faktisk vil blusse opp rundt jevndøgnene. Alt avhenger nemlig av hva som skjer på sola.

Kan bli spesielt mye i år

Når det er mye aktivitet på sola, sendes flere og sterkere stormer av solpartikler mot jorda. Dermed vil nordlyset også variere med aktiviteten på sola.

– Nordlysaktiviteten følger solas aktivitetssyklys, skriver Brekke.

– Hvert ellevte år gjennomgår sola en periode med høy aktivitet, kalt solmaksimum, etterfulgt av omtrent fem år med en roligere periode, kalt solminimum. Under solmaksimum er det mange solstormer, og under solminimum er det færre.

– Akkurat nå er vi nær solmaksimum og har derfor opplevd usedvanlig mye nordlys denne vinteren.

Dette betyr at det kan bli spesielt mye nordlys i uka rundt årets vårjevndøgn.

– Er vi heldige, kan det kanskje bli synlig langt sør i landet, skriver Brekke.

Har sett noe stort på vei mot jorda

En observasjon på 17. mars skaper ekstra spenning.

Da så forskere at store mengder gass ble slynget ut fra sola, og satellittbilder viser at deler av dette utbruddet vil kunne sneie jordas magnetosfære og skape en geomagnetisk storm den 20. mars, skriver Brekke.

Men foreløpig er det faktisk ikke mulig å si om dette gir mye nordlys.

En times varsel

Dersom magnetfeltet i gasskyen som ble slynget ut fra sola den 17. mars har motsatt retning av jordas magnetfelt, kan vi vente oss spektakulære himmellys.

– Men det vet vi ikke før omtrent en time før solstormen treffer vårt magnetfelt, etter å ha passert et par varslingssatellitter som måler solvindshastighet og retning på det innkommende magnetfeltet, skriver Brekke.

– Og så var det været da!

– Det må selvfølgelig være klarvær. Og en må finne seg et mørkt sted uten lysforurensning, for eksempel fra gatelys.

Men skulle vi være uheldige med været på onsdag, kan vi likevel få en snarlig mulighet til å se nordlys, ifølge Brekke. 

Bilde av sola som viser en mørk flekk som brer seg over en stor del av overflaten som peker mot oss.
Dette bildet fra 2015 viser et stort koronahull på øverste halvdel av soloverflaten. Dette koronahullet skapte en solstorm, som igjen førte til nordlys i flere dager.

Koronahull

– Ser vi litt lenger frem i tid, kan det også bli flott nordlys om en uke.

Brekke forklarer at en annen kilde til kraftig nordlysaktivitet, er koronahull. Og nå viser satellittbilder av sola at et nytt koronahull er synlig på venstre side av solskiven.

– Koronahull er store mørke partier i solkoronaen der solas magnetfelt strekker seg utover i verdensrommet, skriver Brekke.

– Gjennom slike områder kan solvind slippe ut med hastigheter på opptil tre millioner kilometer i timen, og de vil derfor generere kraftige kast i solvinden som treffer jorden.

Kan vare i flere dager

Brekke forklarer at når slike mørkere koronahull viser seg på venstre side av solskiven, så vil de rotere sammen med sola og nå rundt til midten av den synlige solskiven etter omtrent en uke.

– Da vil sterke solvindkast forlate sola og nå jorda to til tre dager senere. Altså kan observering av koronahull gi et svært godt estimat ti dager før kraftige nordlysutbrudd viser seg.

– En annen fordel med nordlys som kommer av solvind fra koronahull, er at nordlysaktiviteten kan vare i en eller flere dager, skriver Brekke.

– Nordlysaktivitet etter koronamasse-utbrudd varer på sin side normalt bare en halv dag eller så.

Powered by Labrador CMS