Et bilde av en diger lysånd. Den er mange mil i både høyde og bredde. I forbindelse med disse kan dannes et annet fenomen, et grønnlig skjær som ikke kommer tydelig fram på dette bildet, nemlig et såkalt spøkelse.(Bilde: María Passas-Varo, et al., Nature Communications).
Youtuber oppdaget spektakulært lysfenomen
Etter de enorme, røde lysåndene kommer et grønnskjær.
Under spesielle forhold mens det er lyn og torden kan det oppstå et helt spesielt fenomen: lysånder.
De oppstår som et svært raskt glimt av lys over et lynnedslag – høyt oppe i atmosfæren. Dette lyset er ofte rødt, og det kan være enorme saker.
– De kan være ganske fantastiske, sier Martino Marisaldi til forskning.no. Han er professor i fysikk og jobber spesifikt med høyenergifysikk i atmosfæren.
Mens lyn dannes i store skyer som strekker seg 2 til 15 kilometer over bakken, ligger lysåndene langt over dette, ifølge Store norske leksikon (SNL).
Lysåndene dannes mellom 40 og 90 kilometer oppe i atmosfæren. De kan være digre og dekke områder på 10.000 kvadratkilometer oppe i lufta, ifølge SNL.
Det første bildet av en lysånd ble tatt i 1989. Denne typen fenomener kalles TLE eller Transient Luminous Events.
Etter hvert har mange fotografer forsøkt å fange bilder av lysåndene. I 2019 oppdaget youtuberen Pecos Hank og fotografen Paul Smith noe helt nytt.
Et slags grønnlig svakt skjær dukker nemlig opp fra toppen av noen lysånder. Etter noen millisekunder forsvinner det igjen.
Nå har fenomenet blitt målt og beskrevet i en ny artikkel i forskningstidsskriftet Nature Communications.
I videoen under kan du se fenomenet bli dokumentert for første gang.
Fenomenet kalles ghost etter forkortelsen GOST som står for green emissions from excited oxygen in sprite tops. Og det ser ganske så spøkelsesaktig ut.
Forskerne bak denne nye studien har nå tatt målinger for å finne ut av hva den grønne gløden kommer av.
Men først: Hva er egentlig de enorme, røde lysåndene?
Lyn og lysånd
– De kan komme i forbindelse med kraftige lyn, forteller Martino Marisaldi til forskning.no.
– Men de er ikke lyn.
Marisaldi er fysikkprofessor ved Universitetet i Bergen.
Han har ikke deltatt i den nye forskningen og understreker at han ikke har direkte ekspertise på nøyaktig dette fenomenet. Men han har jobbet med andre varianter av såkalte TLE-fenomener.
Annonse
Lyn er kraftige elektriske utladninger som skaper svært høye temperaturer, og lyn går stort sett mellom skyer eller fra sky til bakke.
Men lysåndene er annerledes. Marisaldi forteller at dannelsen av dem henger sammen med kraftige elektriske felt som dannes i forbindelse med lyn. Dette feltet påvirker også atmosfæren over tordenskyene og kan altså være med på å danne lysånder.
En lysånd sett fra romstasjonen.(Bilde: NASA)
– Det trengs et stort lyn for å danne en lysånd. Lynet flytter store ladninger som påvirker det elektriske feltet over skyene.
Luftmolekylene over tordenskyen absorberer energi fra det elektriske feltet. Denne ekstra energien sendes ut som lysblaff med mye lavere temperatur enn vanlige lyn.
Forskjellige stoffer tar til seg og sender ut forskjellige farger, som kan sees som blant annet lysånder.
Men det er fortsatt mye forskerne ikke vet om lysåndene. De vet for eksempel ikke hvorfor de ser ut som de gjør eller akkurat hva som skal til for at de dannes, ifølge NASA.
Marisaldi kjenner ikke til observasjoner av slike lysånder i Norge. forskning.no har også hørt med forskjellige amatørastronomer, men de er heller ikke kjent med at noen har sett dette i Norge.
En sjelden gang oppstår altså et grønnskjær rett etter en spektakulær, rød lysånd.
Forskerne har tatt et spektrum av dette fenomenet, altså sett etter den kjemiske signaturen som sier noe om hva slags stoffer som er involvert i denne gløden.
– Dette er helt nytt, sier Marisaldi til forskning.no
Forskerne finner spor etter oksygen, men det var de ikke veldig overrasket over.
Annonse
De fant også flere metaller som er med på å danne både farge og glød. Dette inkluderer jern, nikkel og natrium.
Men forskerne peker også på spor av nitrogen og silisium.
Forskerne finner også svake spor av andre farger, som gul og oransje.
Disse metallene er oppe i atmosfæren fordi en konstant strøm av bitte små mikrometeoritter brenner opp her, ifølge forskerne.
Dette lager et lag med fint støv med mye metaller høyt oppe i atmosfæren. Disse metallene må altså være med i modeller som prøver å forklare disse raske lysfenomenene.
– Det virker som om metallene spiller en rolle i hvordan glimtet blir til, sier Marisaldi.
Forskerne målte og observerte over 40 lysånder før de traff på spøkelsesfenomenet.
Forskerne så også økende lysstyrke både før og etter lysånden dukket opp, men Marisaldi sier det er uklart hvorfor det skal være en glød før lysånden.
Gløden skal starte rett før selve lysånden dukker opp og så varierer gløden litt opp og ned før den raskt forsvinner etter at lysånden har forsvunnet.
Referanse:
Passas-Varo mfl: Spectroscopy of a mesospheric ghost revealsiron emissions. Nat com, 2023. DOI: 10.1038/s41467-023-42892-1. Sammendrag
