En ungdomsskole med dårlig utemiljø der ungdommer står i gjenger og prater med hverandre, kan skremme ferske elever fra å leke fritt, ifølge ny studie. (Foto: Colourbox)
En ungdomsskole med dårlig utemiljø der ungdommer står i gjenger og prater med hverandre, kan skremme ferske elever fra å leke fritt, ifølge ny studie. (Foto: Colourbox)

Selvbestemt fysisk aktivitet på skolen funket dårlig

Lærerne ønsket at elevene selv skulle ha ansvar, mens elevene ville at lærerne skulle gjøre det. Slik gikk det når ungdomsskolene innførte en time fysisk aktivitet om dagen.

Publisert

Helsekomiteen på Stortinget har kommet med en anbefaling om at alle skoler skal innføre en time fysisk aktivitet om dagen for elever på 1.–10. trinn. Det har to skoler i Alstahaug kommune i Nordland allerede gjort noe med.

Frisklivssentralen i kommunen inviterte et oppvekstsenter og en ungdomsskole til å delta i et prosjekt som skulle innføre mer fysisk aktivitet i skolen.

– Det ble ikke satt noen krav til mengde. Poenget var å prøve ut nye metoder for å skape økt aktivitet blant elevene, forteller forsker Annelin Gustavsen. Hun har undersøkt hvordan tiltakene faktisk fungerte. 

I Norge er grunnskolene organsiert på ulike måter. I et oppvekstsenter er barnehage, skole og SFO slått sammen, mens i såkalte kombinerte skoler er ungdomsskole og barneskole slått sammen. Forskjellige kommuner opererer med forskjellige typer skoler, avhengig av hvor store og folksomme de er.

Byttet app med aktiviteter

Oppvekstsenteret i Alstahaug innførte et såkalt trivselslederprogram i langfriminuttet, som innebærer at enkelte elever blir kurset i å aktivisere resten av flokken. I tillegg la de inn fem minutters fysisk aktivitet som et avbrekk mellom dobbelttimer. Denne aktiviteten har lærerne ansvaret for.

– Lærerne forteller at de har blitt mer bevisste på å inkludere fysisk aktivitet i undervisningen, sier Gustavsen. 

Ungdomsskolen fikk på sin side en trøblete start på prosjektet. Skolen valgte å innføre bruk av en treningsapp i timene, som tilbød en økt som varte i sju minutter. Det viste seg at klasserommene var for små til å gjennomføre økten, elevene syntes ikke opplegget fungerte, og lærerne følte ikke at tiden strakk til.

– Etter hvert ble appen forkastet og det ble i stedet innført 20 minutters fysisk aktivitet hver dag, der elevene kan velge mellom flere aktiviteter, forteller Gustavsen.

– Skolen har meget gode lokaler til rådighet og kan tilby aktiviteter som fotball, håndball, basketball, elefantball og badminton. Det går også an å bli med på en turgruppe.

Den nye løsningen fungerer bedre. Men fremdeles inneholder sjøen flere skjær.

Trygge elever leker mer

– Lærerne på ungdomsskolen er opptatt av at elevene selv skal ha ansvaret for aktivitetene, mens elevene vi har snakket med ga uttrykk for at de ønsker at lærerne tok styring, forklarer Gustavsen.

Skolen opplever at en del ungdommer rett og slett velger å skulke aktivitetene. Men lærerne jobber med å innføre metoder og aktiviteter som virker inkluderende.

– Både dette og tidligere forskningsprosjekter forteller oss at elever på rene ungdomsskoler er vanskeligere å aktivisere enn elever på kombinerte skoler, altså der hele grunnskolen er samlet på samme skole, sier forskeren.

Hun trekker frem flere mulige årsaker: Elever på kombinerte skoler har ofte tilgang til bedre utemiljø. Elevene er vant til fysisk aktivitet gjennom lek og føler seg trygge både på området og medelevene, som de kjenner godt.

– Elevene ved kombinerte skoler er dessuten vant til aldersblanding og setter pris på det. Elevene er flinke til å ta vare på hverandre og de eldste elevene, som ofte er vanskeligere å engasjere enn de yngste elevene, er mer aktive når de får leke med og ta vare på mindre elever.

En ungdomsskole med begrenset utemiljø der ungdommer står i gjenger og prater med hverandre, kan på sin side skremme ferske elever fra å leke fritt.

– Dette kan føre til at ungdommer så å si mister leken når de begynner på rene ungdomsskoler, sier forskeren.

Må forskes mer

Gustavsen tar forbehold om at forskningsprosjektet er begrenset til to skoler og at eksperimentene med fysisk aktivitet bare har vart i to år.

– Og ungdomsskolen har skiftet opplegg underveis og ligger derfor ett år bak oppvekstsenteret. Likevel viser både vår og andres forskning samme tendenser, og det er svært interessant. Dette trenger vi absolutt å forske videre på, understreker hun.

Referanse:

Annelin Gustavsen og Clara Luckner Strømsvik: Den viktigste faktoren er hverandre. Nordlandsforskning. Januar 2017. ISBN 978-82-7321-733-2.