Sigdals knekkebrød med urter og havsalt selger godt og leverer på mange måter noe annet enn det tradisjonelle Wasa knekkebrødet. (Foto: Sveinung Grimsby / Nofima)
Derfor ble knekkebrød en suksess for Norge
På to år har den norske eksporten av knekkebrød, eller sprøbrød, mer enn tredoblet seg. Det kan forventes en ytterligere dobling i 2017. Hva skyldes suksessen?
Prosjektet Åpen innovasjon i norsk cerealbransjen, som pågikk fra 2010 til 2011, ble finansiert av fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter.
Deltakerne kom fra hele verdikjeden for korn samt fra myndighetene. Nofima var prosjektleder.
Salget av norske knekkebrød har økt betraktelig også i Norge, ikke bare i utlandet. Og det er de mer påkostede eksklusive variantene folk vil ha.
Det er verdt å merke seg at verdiskapingen for denne typen knekkebrød er høyere enn for ordinære knekkebrød. Mens verdien i det norske knekkebrødsalget er doblet har volumet bare økt med en fjerdedel.
– Økt betalingsvillighet for en vare samt eksport av et norsk landbruksprodukt er gode indikatorer for innovasjon, sier Sveinung Grimsby i Nofima.
Han studerer innovasjon i norsk cerealbransje og ser blant annet på hva som er bakgrunnen til denne suksessen.
Før 2012 var det nesten ingen norske knekkebrød i butikk
Det er interessant å se hva som ligger bak denne suksessen. Det er sikkert flere grunner, men like fullt er det verdt å ha i mente at det før 2012 ikke ble produsert knekkebrød i industriell skala i Norge.
Sveinung Grimsby har forsket på knekkebrød. (Foto: Nofima)
Det var bare enkelte håndverksbakerier som solgte varianter av den nye typen knekkebrød. Og det oppstod mange diskusjoner i sosiale medier der folk delte private oppskrifter i langpanne.
2011 var året prosjektet Åpen Innovasjon Cereal ble avsluttet. Hensikten med prosjektet var å komme opp med ny kunnskap, nye ideer og å utforske bransjens muligheter. 17 ideer ble presentert for bransjen. En av dem var sprøbrød – en luksuriøs utgave av knekkebrødet.
I dag, seks år etter at resultatene ble delt, har flere av ideene blitt til produktkategorier, der knekkebrødet er den desidert største.
Hva skal til for å lykkes med åpen innovasjon?
– Jeg har sett på om det finnes mønstre for hvordan bedrifter utvikler nye produkter og tjenester. Er det for eksempel noen sammenheng mellom suksess og hvor åpne og samhandlingsorienterte bedriftene er i sine innovasjonsprosesser? spør Grimsby.
Forskningen hans viser at bedriftene samhandler og er mer åpne i praksis enn de ofte er klar over selv. Og dette er positivt for innovasjonen. Det er likevel noen faktorer som må være på plass for å få bedriftene til å åpne opp.
Selskapene må ha gjensidig tillit til hverandre og bedriftene bør være omtrent like store. Det er også en klar fordel at de ikke konkurrerer om de samme kundene.
Et annet funn fra forskning er at jo nærmere bedriftene kommer lansering av nye produkter eller forretningsmodeller, desto mer lukket blir innovasjonen. Dette er naturlig, for et viktig mål med innovasjon er å oppnå konkurransefordeler og med produkter som er relativt enkle å kopiere, er det viktig å være tidlig ute.
Annonse
Innsikten om knekkebrød, som hele bransjen fikk tilgang til i 2012, var at knekkebrød ikke spises i bilen fordi det blir ubehagelig med smuler i setet og at mer helsefokus kan gi knekkebrød en fordel som et mellommåltid.
Basert på dette har flere produsenter lykkes med å ta frem knekkebrød som ikke smuler og som i tillegg er et sunt smakfullt alternativ i kategorien mellommåltider.
– Lærdommen er altså at man får til bedre innovasjon gjennom åpenhet og samhandlingen, og det vil være viktig for hele matnæringen å lære hvordan de kan organisere innovasjon mer effektivt i fremtiden, avslutter Grimsby.
Her er lista over de mest solgte knekkebrød i Norge rangert etter innkjøpsverdi for 2016:
