Godlukt på tåteflaske får torsken på kroken

Levende fiskeagn er både dyrt og uetisk. Nå kommer det første kunstige agnet, som lukter så godt at ingen fisk kan motstå det.

Publisert

Kvalvikbait

  • Luktagnet utviklet av gründer Svein Kvalvik fra Lofoten sammen med forskere fra matforskningsinstituttet Nofima, SINTEF Materialer og kjemi og de tre industripartnerne Borregaard AS, Akvaren AS og Haplast AS.
  • Lokkemiddelet for fritidsfiske er en gele/krem som selges på tuber. Innholdet er utvunnet fra marine restråstoffer. Forskerne har gjennom forsøk kommet frem til tre typer agn med ulike smaksstoffer. De tre lokkemidlene er spesialtilpasset torsk, kveite og ørret/laks/røye.
  • Lineagnet er en kunstig nedbrytbar matrix som ligner på vanlig fiskekjøtt. Denne lades med lukt/smak som er tilpasset forskjellige fiskeslag og kan egnes manuelt eller automatisk.
  • Forskningen som ligger bak det nye agnet er støttet av Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og Mabit.

Det hele startet hjemme på kjøkkenbenken til oppfinner Svein Kvalvik, med rekeskall og kjøkkenredskaper. 

Etter flere runder med utprøving i elv og sjø, havnet rekecoctailen til slutt i laboratoriet til Nofima-forsker Sten Siikavuopio, der fiskens atferd ble studert og duktekstrakter utviklet og testet. 

I dag mottar de to forskerne, sammen med Sintef-forsker Ferdinand Männle årets innovasjonspris fra Norges Forskningsråd. Innovasjonen er det første vitenskapelig dokumenterte agnet på verdensmarkedet.

Mer bærekraftig

Oppfinner Svein Kalvik (t.v.) og Nofima-forsker Sten Siikavuopio. (Foto: Nofima)
Oppfinner Svein Kalvik (t.v.) og Nofima-forsker Sten Siikavuopio. (Foto: Nofima)

Med luktagnet Kvalivikbait har de tatt steget fra laboratorium til produksjon av et lokkemiddel for fritidsfiskere. Det ble satt i produksjon og kom på markedet i fjor som et geleaktig lim til å smøre på sluk og fluer. Nå kommer lineagnet av et nedbrytbart materiale som ligner på vanlig fiskekjøtt. Framtidas linefiskere kan snart bytte ut sild og makrell med et kunstig agn lagd på restråstoff fra fiskeindustrien. Agnet består av luktstoffer i form av aminosyrer og et nedbrytbart bindemiddel.

- Dette agnet vil skape et mer bærekraftig fiske. Å bruke fisk som mennesker kan spise er kostbart, samtidig som det er mer etisk riktig å bruke matfisk til konsum, sier forsker Sten Siikavuopio.

Det de ikke kan motstå

Funderingen som skjedde under de mange timene langs elver og på sjøen for den ihuga fritidsfiskeren Svein Kvalvik, ble videreført på kjøkkenet hjemme. Han visste at fisken ble tiltrukket av lukt, så hvorfor ikke lage et luktagn, tenkte han.

- Jeg har lang erfaring i å få fisk, kråkeboller og krabber til å spise. I fangstbasert akvakultur skal ville dyr over på fôr som vi lager. Et fôr som må lages med kjærlighet og omtanke. De ulike fiskeslagene er som mennesker, de har sine helt klare lukt- og smakspreferanser. Noen er faktisk veldig kresne i matveien, forteller Siikavuopio.

- Så vi må eksperimentere og finne det de faktisk ikke kan motstå.

Testet med tåteflaske

Torsken svømmer rolig rundt i karene sine på Havbruksstasjonen utenfor Tromsø. (se video) Arbeidet på laboratoriet med å skille ut de ulike duftene av skal nå testes av hovedpersonene selv.

Ei tåteflaske med det forskerne tror er en attraktiv godlukt for en torsk, føres ned i karet. Å tilføre hele karet med luktstoff, forvirrer fisken, så duftene må isoleres. Ulike dufter og ulike tåteflasker avslører hva den foretrekker.

Torsken svømmer nysgjerrig rundt flasken, og er villig til å ta en kamp med kompisen for å få patte på flaska og sikre seg en smak.

- Vi bruker ulike flasker med ulike dufter. Slik fant vi ut at den er selektiv i sine valg, forklarer Siikavuopio. På denne måten kunne de også bestemme hvilke dufter det framtidige lineagnet skulle inneholde. Tre typer lukter har de kommet fram til, og de tiltrekker seg ulike fiskeslag. Torsken har sin favoritt og får sitt agn. Vil du fiske kveite, laks eller røye, bruker du et annet.

Storstilt forsøksfiske med line

-Torsken luktesans er helt fantastisk. Den tiltrekkes av lukter på 700 meters avstand.

Forskerne har nå forsterket luktene og sammensetningen av ekstrakter i det nye lineagnet. Et storstilt forsøksfiske er også gjennomført, og flere kommer.

- Feltforsøkene hittil er så oppløftende at jeg er sikker på at dette blir et etterspurt produkt, sier gründer Kvalvik.

-Men vi skal fortsette prøvefisket før agnet slippes på markedet. Vi må være 110 prosent sikre på at det kunstige agnet fungerer.

Lukter på et internasjonalt marked

Siden Norge er en ledende fiskerinasjon, og forskning og utvikling her blir lagt merke til i utlandet, tror Kvalvik at luktagnet vil ha muligheter i et internasjonalt marked.

Innovasjonsprosjektet som har vært støttet med 20 millioner kroner fra ulike finansieringsprogrammer, har ikke bare skapt en nyvinning. Det blir også skapt arbeidsplasser i Lyngen kommune i Troms, hvor flere lokale samarbeidspartnere går sammen for å produsere luktagnet.

- Det er utrolig morsomt å skape noe som kan komme til nytte, og at forskningen er samfunnsnyttig. Vi bobler over av nye ideer, ler Kvalvik og Siikavuopio som i kveld kan innkassere Forskningsrådets gjeveste pris på 500.000 kroner.

Kvalivikbait konkurrerte med 700 andre nominerte bidrag.

- Det er en enorm anerkjennelse for arbeidet vi har gjort, og det viser omverdenen at vi har gjort mange fornuftige ting, sier Kvalvik.