Dette er galaksen Z 229-15. Bildet er tatt av Hubble-teleskopet. Men hva er spesielt med denne galaksen?(Bilde: ESA/Hubble & NASA, A. Barth, R. Mushotzky)
Noe gjemmer seg i midten av denne galaksen
Galaksen ligger svært langt unna oss, men hva er det kraftige lyset i midten?
Vi vet at det sannsynligvis finnes et sted mellom 100 og 200 milliarder galakser i universet som vi kan observere, ifølge BBC.
I disse galaksene kan det være flere hundre milliarder stjerner, som i vår egen galakse, Melkeveien. Men i noen av disse galaksene skjer det noe voldsomt i midten.
Galaksen på bildet over kalles Z 229-15. Den er en av svært mange galakser, så den har ikke fått noe skikkelig navn. Men den skiller seg ut på flere vis.
I midten av denne galaksen finnes et av de mest lyssterke fenomenene som finnes i universet: en kvasar.
Dette er en lysende skive med snurrende støv, materie og gass som går rundt og rundt et sort hull. Materien faller ikke ned i det sorte hullet, men det akselereres til voldsomme hastigheter.
Skiven går rundt med så mye energi at den gløden og lyset kan reise milliarder av lysår gjennom universet, før det kan måles i vårt eget solsystem.
Disse kvasarene kan stamme fra det tidlige universet. En av de aller eldste kalles J0313–180 og ble funnet i 2021. Den estimeres til å være mer enn 13 milliarder år gammel. Dette er ganske tett på universets alder, som er rundt 13,7 milliarder år.
Kvasaren 3C 273. Den er 2,4 milliarder lysår unna jorden, og den framstår nesten som en stjerne. Men det er altså skiven rundt et supermassivt sort hull som lyser her.(Bilde: ESA/Hubble)
Men galaksen som du ser på bildet øverst, er i den andre enden av skalaen. Ifølge Den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA) er denne rundt 390 millioner lysår unna jorden, som gjør den svært ung for en kvasar å være.
Men den skiller seg ut på flere måter. I mange tilfeller er kvasarer så lyssterke at de drukner alle de andre stjernene i galaksen.
Slik er det ikke med denne galaksen som er avbildet her. Her kan du tydelig se den kraftige gløden i midten av galaksen, men også lyset fra stjernene i denne spiralgalaksen.
Enorme skiver
Det er usikkert hvor stor akkurat denne kvasaren er, men de kan være gigantiske. En typisk glødende skive er flere lys-dager bred, ifølge magasinet Sky and Telescope.
Dette betyr at det tar lyset flere dager å krysse skiven. Til sammenligning tar sollyset rundt fem og en halv time for å reise fra solen til Pluto i utkanten av solsystemet vårt.
Slik ser en kunstner for seg at en kvasar kan se ut(Bilde: NASA)
Det betyr at denne glødende skiven kan være langt større enn vårt eget solsystem. Dette er fortsatt ikke veldig stort sammenlignet med resten av galaksen – likevel kan lyset fra en kvasar være kraftigere enn alle stjernene i galaksen.
ESA viser til at denne galaksen også er vanskelig for astronomer å klassifisere, siden den faller innenfor flere forskjellige kategorier.
Galaksen er en kvasar samtidig som den er aktiv galakse. En aktiv galakse er en generell beskrivelse av en galakse som produserer mye mer stråling enn det som er vanlig.
Dette er også en Seyfarts-galakse, som er relativt sjeldne. Dette er en aktiv galakse, hvor resten av stjernene også er synlige. Som altså Z 229-15 er et godt eksempel på.
