Universet vi kan se der ute, inneholder et utall galakser.

Det er svært mange anslag, men resultater fra Hubble-teleskopet viser at det er rundt 100-200 milliarder galakser vi kan observere, ifølge Space.com.

Og disse galaksene kommer i mange forskjellige former og størrelser. Noen galakser er spiralformede, slik som den på det øverste bildet. Disse kalles ganske enkelt for spiralgalakser.

LES OGSÅ

Forskere har kartlagt nesten 100 galakser for å finne stjerne-fødestuene deres

Ser ut som spiraler og linser

Vår egen galakse Melkeveien er en variant av en spiralgalakse. Den er en stavspiralgalakse, som får navnet sitt fra den stavformede kjernen i midten av galaksen.

Men det finnes flere varianter. Linseformede galakser ser ut som....linser.

Noen er mer ubestemmelige samlinger med stjerner, såkalte irregulære galakser. En av våre nærmeste galaksenaboer er en såkalt irregulær dvergalakse som kalles Den lille magellanske skyen.

Dette er bare noen av måtene som milliarder av stjerner, planeter, sorte hull og gass blir organisert til galakser på. Vår egen galakse har minst hundre milliarder stjerner, og NASA anslår at det er minst én planet rundt hver eneste stjerne.

Men hva slags galakse er det Hubble-teleskopet ser på her?

Maneter?

Astronomene kaller dette en manet-galakse. Denne spesifikke manet-galaksen har ikke noe eget navn, men kalles JO201. Den ligger rundt 700 millioner lysår unna.

Galaksen er helt tydelig en spiralgalakse-variant, men den har lange «tentakler» som slepes etter den. Dette er grunnen til at det kalles en manet-galakse. Det ser ut som om galaksen trekker brenntråder etter seg.

Manet-galakse er en klassifisering som forskerne selv har funnet på. I denne forskningsartikkelen fra 2020 beskrives fenomenet.

Det forklares med at gass fra galaksen blir dyttet ut mens selve galaksen beveger seg gjennom rommet mellom galaksene. Dette skjer blant annet på grunn av samhandling med gass som eksisterer i rommet mellom galaksene.

I gassen som presses ut av galaksene, kan det dannes nye stjerner, noe som skjer i tentaklene etter galaksen på Hubble-bildet. Dette fenomenet kalles for «starburst» og beskriver en relativt kort periode hvor forholdene ligger til rette for svært rask og massiv dannelse av nye stjerner, ifølge astrofysikk-avdelingen hos Harvard.

Selv om Hubble-teleskopet har vært i drift siden starten av 1990-tallet, gir det fortsatt fantastiske bilder av fenomener der ute. Det har vært oppgradert flere ganger siden begynnelsen.

Hubble-teleskopet fyller en annen rolle enn det nye James Webb-teleskopet. Hubble er først og fremst kjent for å ta svært detaljerte bilder i lys som også er synlig for oss. James Webb-teleskopet er først og fremst laget for å se infrarødt lys og for å se svært langt tilbake i universets historie.

LES OGSÅ

Ny James Webb-oppdagelse kan endre vitenskapen, ifølge forsker. – Min første tanke var at vi hadde gjort en feil